Karjolsteinen

av Sigbjørn Hølmebakk (forfatter).

Gyldendal 1986 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.45 (11 terningkast.)

69 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Sigbjørn Hølmebakks kanskje mest sentrale roman der han tar opp vårt forhold til døden og troens problem. om sitt eget lig og gjerning.

Omtale fra forlaget

Sigbjørn Hølmebakks kanskje mest sentrale roman der han tar opp vårt forhold til døden og troens problem. om sitt eget lig og gjerning.

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 1986

Format Heftet

ISBN13 9788205167698

EAN 9788205167698

Serie De nye klassikerne

Språk Bokmål

Sider 223

Utgave 1

Tildelt litteraturpris Kritikerprisen. Voksen 1975

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

2 2 6 1 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Emne

Nyeste post av

Sjur Atle Furali om Karjolsteinen (Sigbjørn Hølmebakk) : Angsten for døden skildres her gjennom en frafallen …

3
3

gretemor
07 Mai 14:48

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Sjur Atle Furali siterer Karjolsteinen av Sigbjørn Hølmebakk (side 117)

19:21, 5. mai 2011 2 har det som favoritt.

Skal det alltid være slik at bare når menneskene kjemper mot en fiende, når vi fylles av hat, når lidenskapene flammer opp, da har livet mening? Da reiser menneskene seg i sin fulle høyde, selvforglemmende, stolte, ofte fylt av et uforklarlig mot? Må vi hate og kjempe for å bli virkelige mennseker? Ikke alle gjør det. Noen kjemper også uten hat, de kjemper med kjærlighet, og det er også uforståelig.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Sjur Atle Furali siterer Karjolsteinen av Sigbjørn Hølmebakk (side 221)

10:34, 7. mai 2011 Ingen har det som favoritt.

Jeg tenker på hvorledes livet mitt har vært. Alt var forgiftet av redselen for døden. Den drepte gleden i meg og gjorde meg selv ond. Men det onde jeg har gjort mennesker knuger meg ikke lenger. Jeg kunne vel ikke handlet annerledes. Kanskje var det ikke så meningsløst, jeg vet ikke. Jeg vet bare at nå har det fått en mening.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket