Herborg Kråkeviks julehefte 2020 holder samme høye kvalitet som tidligere år. Det gjelder både tekstene og den grafiske utformingen. Tekstene gir korte, men gode smakebiter av norske skribenter. Også Jon Fosse finner vi her. Selv om hver historie er original og poengtert nok, kunne jeg i tillegg ønsket meg en lengre novelle. Men utformingen er kanskje nettopp lagt opp til å fylle korte pauser i en ellers travel juletid?

«Juleroser 2020» kretser om temaet «kransen». Kransen som årets gang illustreres vakkert på forsiden 🌱🌸🍂❄️av Katrin Berge, og i forordet siteres Sigrid Undset med: «Den ekte lykke finner man bare hvis man tilpasser seg livets årstider, akkurat som man tilpasser seg årets årstider.» Sitatet gir forventninger til tekstene. Og forventningene innfris- det er et spenn i dem både i tematikk, form og i spennet mellom nostalgi og modernitet.

Her er bittersøt realisme i Nina Lykkes «Ingrids jul» der hovedpersonen leter etter veien videre etter at ektemannen svek henne: «Jo rettere i ryggen Jan ble, desto mer krumbøyd ble hun, som om all ny kraft og livslyst hos Jan tappet henne for nøyaktig det samme»...
Aurora Aksneset skildrer «Vinterens gåte» mystisk og stemningsfullt, Helge Torvund inviterer oss med tilbake i tid til «Juleminnehuset» og Sigrid Bonde Tusvik har et humoristisk skråblikk på jula i «Juleillebefinnende».

Vi møter også Sigrid Undset, 100 år etter at hun gav ut «Kransen» og tok oss med til middelalderen og Kristin Lavransdatter. I heftet er det imidlertid boka «Lykkelige dager» som refereres, i tillegg til at Sigrun Slapgard reiser i Undsets fotspor gjennom Gudbrandsdalen.
Det er mange andre nydelige tekster her også. Hilde Brunsvik skildrer møtet mellom et menneske og en hauk i «Gjesten» og i «Slik har det vorte» dveler Jon Fosse ved hvordan andres ord blir med oss etter at de sagt, hvordan vi vrir og vender på ordene og hvordan vi tolker dem i etterkant.
Det er så mye fint her, og hver tekst skulle fått noen ord, men jeg vil avslutte med å nevne portrettet Randi Fuglehaug danner av Bodil Cappelen i «Fornuft og følelser». Hun skildrer en kunstner som selv om hun har passert nitti, har engasjement, sterke meninger og tydelige budskap. I et blikk tilbake på livet sitt oppsummerer hun kort: «Eg hadde gått min egen veg uansett.» Slik er kransen sluttet, og for den som liker små gløtt inn i levd liv, er 2020s «Juleroser» en førjulsskatt 😊