Omtale fra forlaget
På en helt særegen måte tok Sylvia Plath i bruk sitt eget liv og sine egne erfaringer som stoff for det hun skrev: om å leve i et turbulent ekteskap, om utfordringene ved å være mor, om sitt eget sinns mørke. Samtidig har denne forbindelsen mellom liv og diktning heftet ved lesningen av henne, og dermed overskygget de mange andre kvalitetene hun har som poet: den markante politiske kritikken, diskusjonen over hva poesi er, og ikke minst de helt uforlignelige bildene hun har skapt, og som ingen gjør henne etter.
Til tross for hennes korte liv er forfatterskapet omfattende, og av de mer enn 400 diktene hun skrev, har Hege Woxen plukket ut og gjendiktet både kjente dikt som «Lady Lasarus» og «Ariel», og mer ukjente perler, dikt som med all tydelighet viser hvorfor Plath er, snart seksti år etter sin død, en av verdens mest leste poeter.
Dette er Sylvia Plath for en ny generasjon norske lesere.
Utgivelsen inneholder også et etterord av forfatter og professor Janne Stigen Drangsholt.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2022
Format Innbundet
ISBN13 9788210058639
EAN 9788210058639
Språk Bokmål
Sider 127
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Forfatter Hege Woxen har i denne boken gjendiktet 42 dikt av de over 400 diktene Sylvia Plath skrev i løpet av sitt korte liv. Diktene er hentet fra de ulike fasene av Plaths forfatterskap og viser oss bredden i poesien hennes. Sånn sett må denne boken være et helt ypperlig sted å begynne om man har ønske om å stifte bekjentskap med Plaths forfatterskap. Fødsel og død er aldri langt unna hverandre i disse diktene og selv de som handler om naturen skimtes hennes plagede sinn gjennom.
Les gjerne hele omtalen min her.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg er loddrett
Men jeg ville heller vært vannrett.
Speil
Jeg er sølv og nøyaktig. Jeg har ingen fordommer.
Alt jeg ser svelger jeg umiddelbart
som det er, usløret av kjærlighet eller avsky.
Jeg er ikke grusom, bare sannferdig –
øyet til en liten gud, med fire hjørner.
Stort sett mediterer jeg over veggen midt imot.
Den er rosa, droplet. Jeg har sett så lenge på den
at jeg tror den sitter i hjertet mitt. Men den flimrer.
Ansikter og mørke skiller oss igjen og igjen.
Nå er jeg en innsjø. En kvinne lener seg fram,
leter over hele meg etter den egentlig er.
Så snur hun seg mot de løgnerne, stearinlysene eller månen.
Jeg ser ryggen hennes, og gjengir den trofast.
Hun takker meg med tårer og urolig hender.
Jeg er viktig for henne. Hun kommer og går.
Hver morgen er det hennes ansikt som tar mørkets plass.
I meg har hun druknet en jente, og i meg stiger en gammel
dame
opp mot henne dag etter dag, som en fæl fisk.