Vi kan si at strategi er evnen til å forstå hva man må gjøre, mens taktikk er å utføre dette bra. Valgstrategien til et politisk parti vil dreie seg om hvilke saker de får på dagsordenen, hva de får TV-valgkampen til å handle om. Taktikken er hvor godt de gjør det i TV-debatter, og hvilke medieutspill man kommer med. En dyktig strateg kan avgjøre hva valgkampen handler om. En dyktig taktiker klarer å gjennomføre strategien på en god måte, og dermed oppfylle målene i strategien. Grovt forenklet: En strategi er å gjøre de rette tingene, mens taktikk er å gjøre de rette tingene på rett måte.

For de som vil påvirke politikere, er det viktig å bruke de taktiske mulighetene som åpner seg ved uventede hendelser. Et maktskifte, en stor krise eller et uventet stemningsskifte i opinionen kan plutselig gjøre det umulige mulig. Politikk er ikke bare det muliges kunst, det er også mulighetenes kunst.

Hvis du kommer til Stortinget eller ditt lokale kommunestyre med en enighet mellom tradisjonelle motstandere, er sjansen din for gjennomslag økt betydelig. Jo mer utradisjonelle alliansepartnerne er, desto bedre rustet vil du ofte være. Kloke og overraskende allianser fratar politikerne argumentet om at saken du kjemper for, bare handler om særinteresser.

Verdien av gode argumenter er lettest å se i store saker som har fått gjennomslag i politikken og opinionen, til tross for sterk motstand. Handlingsregelen for oljepengebruk var for eksempel noe de færreste mennesker ønsket seg, og de færreste partier hadde på sitt program. Til å begynne med var den uønsket og misforstått, og ble ansett som litt unødvendig. Gjennom år med saklige argumenter endret det seg, og gradvis har alle partier på Stortinget stilt seg bak handlingsregelen. Pensjonsreformen er et annet eksempel på en sak som har hatt få støttespillere til å gå i krigen for seg, men mange sterke argumenter bak seg. Til slutt førte det frem, rett og slett fordi argumentene var så sterke.

Hvis du skal nå frem til politikere, må du bruke argumenter som tar deres samfunnsengasjement på alvor. Det er derfor gode lobbyister ikke spør hva de kan gjøre for seg selv, men hva de kan gjøre for landet sitt. Det er legitimt å kjempe for egne interesser, men det blir mye lettere om det du kjemper for, også er bra for andre.