Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Inger Gulbrandsen var 17 år da krigen kom til Norge. Som mange andre valgte hun å kjempe mot nazismen. Etter to år ble hun tatt til fange. Boka forteller historien om den unge kvinnens opplevelser i en tysk konsentrasjonsleir. Med ordforklaringer, litteratur- og kildehenvisninger.
Omtale fra forlaget
Inger Gulbrandsen var 17 år da krigen kom til Norge. Som mange andre valgte hun å kjempe mot nazismen. Etter to år med motstandsarbeid ble hun tatt til fange. Først satt hun ett år i den norske fangeleiren Grini, og deretter ett og et halvt år i konsentrasjonsleiren Ravensbrück i Tyskland.Boka gir et varmt og nært portrett av en ung og engasjert jente som ble utsatt for noe av det verste man kan tenke seg, men likevel overlevde med humøret og viljen i behold, mye takket være gode minner fra barndom og ungdom. Den dramatiske og medrivende historie om en ung kvinnes opplevelser i fangenskap, blir nå, over 50 år senere, fortalt i denne boka. Historien er bygd opp delvis retrospektivt, der vi først møter den tjue år gamle Inger i konsentrasjonsleiren Ravensbrück og får livet hennes før den tid presentert i bilder som nøster opp hennes barndoms- og ungdomstid og forklarer hvorfor hun er havnet der hun er. Hun ble født inn i en arbeiderfamilie, vokste opp i Tøyengata på Oslos østkant i et radikalt politisk miljø, og kom tidlig i kontakt med flyktninger fra Hitlerregimet som kom til Norge. Også oppveksten er levende skildret. Miljøene på Tøyen med gråbeingårdene, utedoene, rottene og de trange leilighetene forteller om vår nære fortid.
Forlag Gyldendal Tiden
Utgivelsesår 1998
Format Innbundet
ISBN13 9788247803066
EAN 9788247803066
Serie Biografien om
Omtalt tid 1939-1945
Omtalt sted Norge
Omtalt person Inger Gulbrandsen
Språk Bokmål
Sider 155
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ord blir fattige når man skal beskrive en slik bok. Boken forteller om livet til Inger Marie Gulbrandsen, hennes liv før, under og etter krigen. Både i barneår, tenår, årene med motstandsarbeid, tiden i konsentrasjonsleir og litt om tiden etter frigjøringen. Det er veldig sterkt det hun forteller om og jeg er glad for at hun har orket å være så åpen og dele historien sin. "Det er ikke noe viktigere enn at kampen blir ført videre til nye generasjoner" s146. Boka vant førstepris i Gyldendals konkurranse om beste biografi for barn og ungdom i 1998. Viktigheten av å lære barn og unge om krig og historien er så viktig, likevel tror jeg nok at barn og ungdom i 98 var noe mer hardhuda enn nå. Det var ingenting underveis i lesinga som gjorde at jeg tenkte at det var en bok skrevet med barn eller unge som målgruppe. Selv om jeg vet at Gulbrandsen har vært noe restriktiv med historiene i boka, unnlatt noe av "det verste". Selv var jeg så heldig å få besøk av henne på skolen for å holde foredrag i ungdomsårene. Det er flere historier i boka jeg gjenkjenner fra hennes foredrag hvor hun har unnlatt det verste av historiene i boka. Boka er likevel er grusom og nødvendig fortelling av hva som fant sted.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet er ikke noe viktigere enn at kampen blir ført videre til nye generasjoner. Dem må vite hva dem skal slåss mot. Alltid skal jeg kjempe mot nazistenes omkved: Overlat tenkinga til hestene- for de har større hoder. For vi trenger hverandre. Den gangen var det meg. Neste gang er det kanskje deg.