Omtale fra forlaget
"Hun luktet så godt, en tung duft av kropp som ingen såpe eller parfyme klarte å fordrive. Når hun sov, la jeg noen ganger hodet på skulderen hennes med nesen inntil armhulen, og all luften jeg pustet inn var full av hennes lukt.(…) En periode minnet alt meg om henne. Jeg kunne ikke se noe eller lytte til noe, eller lukte eller berøre noe uten å bli minnet om henne. All smak minnet meg om å være sammen med henne. Jeg tror det er ganske alminnelig å ha det slik." Incubus kom ut i 1991 og var Stig Sæterbakkens romandebut. Romanen skildrer en ung mann som leter etter et fotfeste i verden; et fotfeste som glapp da hans kjæreste Maria døde. Den unge mannen søker etter livets innhold i mystikken og alkymien, i samvær med den intellektuelle hermafroditten Magda eller med den unge «tullingen» Jonas.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2018
Format Lydfil
ISBN13 9788202597689
EAN 9788202597689
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketMorderen frarøver noen livet, og gir slik livet til alle dem han ikke øver sin vold på. Alle som lever i dette øyblikk har fått livet i gave av alle de mordere som ikke har valgt dem ut til ofre for ugjerningen, og de andre, de av morderne utpekte, har måttet bøte med livet for at vi skal leve.
Han sa. "Nysgjerrigheten tilfredsstiller seg selv og ingen andre. Derfor er den latterlig. Dessuten finnes det ingen hemmeligheter. Bare historier. Alt er tilgjengelig, det er bare vi som elsker å oppleve det som gåtefullt. Historene ligger utenpå og er lette å lese, man skal bare konsentrere seg litt, og så ser man dem."
Mennesket ønsker sig bort fra sig selv, og heri ligger det hele udgangspunkt for de valg man træffer, de gerninger man udøver. Mennesket stræber efter at være noget andet end det er, og troen på at dette er muligt opretholdes, og siden det ikke er muligt, beskæftiges mennesket et helt liv med forsøget. Og således evner de ihærdigste at leve hele sit liv i en villet uvidenhed om hvem de egentlig er. (Kayser, II, s.47)
Og likvel - ingenting er mykere enn et blad i ferd med å råtne, som under epletreet, og denne mykheten berører meg, den tar imot fingrene mine når jeg presser dem mot bladet, og det gir meg en slags ro.
Og ansiktet hennes, da jeg satte meg i stolen og hun snudde hodet dovent og Guds øyne så opp på meg, Guds øyne helt sikkert, og jeg tenkte på å dø, at jeg skulle dø, for den som ser Guds åsyn skal falle død om med én gang.
25 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket