Det var spennende å lese om Septimus Heap sin verden igjen. Jeg synes at det er et veldig kult univers, men noen ganger kan det bli litt for mye magi.

"Søster var i støtet nå. Fiendene hennes falt som bowlingkjegler, og
hun ville gjøre mest mulig av det. "Du, din illeluktende, gamle
kjerring-du kan bare pigge av så fort som fy!" glefset hun til
heksemoren. Heksemoren fortsatte å bukke dypt mens hun rygget unna.
"Ja, tusen takk. Jeg skal så absolutt pigge av, som du var så vennlig
å foreslå."

Jeg elsker coveret til denne boka, og da ble jeg nesten tvunget til å elske den, men det gjorde jeg ikke.Jeg hadde også egentlig ganske høye forventninger til denne boka fordi jeg ble positivt overrasket til den forrige boka, "Mørket", som er bok nummer seks. Jeg hadde lave forventninger til "Mørket" fordi jeg synes bok nummer fem, "Sirene", var litt kjedelig.

Jeg synes det var en verdig slutt på Septimus-serien. Det gikk litt seint på starten, men etter hvert som jeg leste mer, kom jeg litt inn i det. Jeg var veldig i tvil om jeg skulle gi en 4 eller 5, men jeg endte til slutt opp med en 5, fordi jeg elsker Septimus Heap-serien. Jeg kommer virkelig til å savne alt sammen.

Da har jeg lest siste bok i serien om Septimus Heap. Det er litt trist. Jeg kommer til å savne verdenen og karakterene. I løpet av syv bøker har Angie Sage fortalt historien om magikeren Septimus Heap. Det har vært en fantastisk reise, og jeg kommer helt klart til å lese mer av Angie. Heldigvis skriver hun en ny serie fra Septimus' verden: TodHunter Moon skal trilogien hete. Jeg gleder meg veldig!

Jeg har virkelig savnet Angies karakterer. Det var gøy å lese om dem igjen. Se hvordan det gikk med Septimus, Bille, Jenna, Simon og Lisa, osv... Det var hyggelig å se at Simon var blitt tatt inn i varmen igjen. Det har jeg ventet lenge på. Siden jeg liker karakterene så godt, likte jeg godt at Angie har en Dette skjedde med dem-del på slutten. Det har hun hatt i alle bøkene, og jeg har alltid likt det. Jeg synes det gir meg mer innsikt i hva som skjer videre med karakterene. Det er alltid gøy.

I Ild fikk jeg mange svar på spørsmål jeg hadde lurt på. For eksempel om ringen med dobbeltansikt. Endelig fikk jeg forklaring på hvordan den ble laget. Det var interessant å lese.

I boka er det mange "magiord". Jeg liker godt at de er uthevet. Det gir en forklaring på hva som er magisk og hva som ikke er det. Det gjør boka lettere å lese, og så får jeg en bedre innsikt i historien. Det er i hvert fall slik jeg føler det. Det er et virkemiddel jeg har likt helt fra jeg begynte på første boka.

Hvert kapittel blir innledet med en tegning av Mark Zug. De er utrolig vakre! Jeg har alltid likt dem kjempegodt, og de har hjulpet meg med å skape et bilde av karakterene. Det har hendt at jeg har sittet og bladd gjennom boka for å se på bildene.

Historien i Ild var spennende, og jeg ble drevet fremover. Jeg snudde side etter side; kunne ikke stoppe. Jeg ville så gjerne vite hvordan det endte. Jeg synes det var en fin slutt til en av mine favorittserier. Det var litt trist da det ikke var flere sider igjen. Jeg satt igjen med en tom følelese inni meg. Det var slutt. Ikke mer Septimus Heap. Uff... Men jeg gleder meg til Angie Sages neste trilogi, TodHunter Moon.

Jeg anbefaler virkelig Septimus Heap-serien til folk som liker fantasy og magi.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Bokomtale

Bok: Septimus Heap 7 - Ild
Forfatter - Angie Sage
År - 2013
Serie - Septimus Heap

Handling: Septimus Heap er den sjuende sønnen til den sjuende sønnen. noe som betyr at han har ekstraordinære magiske krefter. Septimus går sitt 7 og siste år som ypperste magiker lærling. Han må streve med å få bort siste restene av mørkefeltet som kom i bok 6. For å gjøre det må alkymist ilden tennes. Det blir vanskeligere enn Septimus først tenkte.

Hvorfor jeg likte boka: Jeg likte boka fordi den er spennende. Det skjer ting hele tiden. Og alt henger sammen på en veldig fin måte.

Boka handler om hovedpersonen Septimus Heap. Han er den sjuende sønnen til den sjuende sønnen, noe som betyr at han har fått spesielle magiske krefter. Han går 7 og siste året som ypperste magiker lærling hos ypperste magiker Martha Overgård. Han må streve med å få bort siste restene av mørkefeltet som oppsto i bok 6. For å gjøre det må alkymistilden tennes. Ilden ligger i tunneler under bakken og har ikke vært tent på 500år. Veien dit blir lengre enn Septimus forventet. Handlingen skjer for det meste i borgen, slottet og magikertårnet, men også en del under bakken. Boka er scenes fiction og er skrevet på en litt eldre måte. Boka omhandler for det meste Septimus og kretsen rundt. Han har 6 storebrødre og en adoptivsøster, som også er borgens fremtidige dronning. Han har en bestevenn ved navn bille, Sara og Silas som er forldrene hans og Martha Overgård som han går i lære hos og bor med i magikertårnet. Boka er spennende og morsom, men også litt trist til tider.
Jeg liker boka fordi jeg er glad i Scenes fiction. Den har en veldig bra sammenheng mellom de andre bøkene. Den overrasker deg veldig, den går litt i motsatt retning av vi tror skjer og hva vi vil skal skje.

Terningkast: 4