Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanens hovedperson er en russisk Kristus-skikkelse som kommer ned fra fjellandet Sveits og inn i en fremmed verden hvor han straks blir oppfattet som en idiot. I likhet med Kristus blant fariseerne står fyrst Mysjkin alene i sin forkynnelse av kjærlighetens og medlidenhetens budskap. Romanen viser de kristne idealers vanskelige kår i en verden av egoisme, lidenskap og fordervelse.
Omtale fra forlaget
Romanens hovedperson er en russisk Kristus-skikkelse som kommer ned fra fjellandet Sveits og inn i en fremmed verden hvor han straks blir oppfattet som en idiot. I likhet med Kristus blant fariseerne står fyrst Mysjkin alene i sin forkynnelse av kjærlighetens og medlidenhetens budskap. Romanen viser de kristne idealers vanskelige kår i en verden av egoisme, lidenskap og fordervelse.
Forlag Den norske bokklubben
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788252542073
EAN 9788252542073
Genre Klassisk litteratur
Omtalt sted Russland
Språk Bokmål
Sider 320
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
--- om en mann har en vorte på nesen eller pannen, så synes han jo alltid at menneskene ikke har annet å gjøre enn å gjøre narr av denne vorten, selv om han aldri så meget oppdaget Amerika.
... en viss åndelig sløvhet er visst nesten en nødvendighet hos alle dyktige mennesker, iallfall hos dem som går inn for å tjene penger.
Ta og spør menneskene hva de mener med lykke! Colombus var ikke lykkelig da han hadde oppdaget Amerika, men da han var i ferd med å gjøre det. For ham var kanskje det lykkeligste øyeblikk de tre dagene før han oppdaget Den nye verden, da det opprørske mannskap i sin fortvilelse ville snu skipet og reise tilbake til Europa, vende tilbake! Det var ikke Den nye verden det dreide seg om, den kunne bare ha sunket i havet. Colombus døde nesten uten å ha sett den og faktisk uten å vite hva han hadde oppdaget. Nei, det som teller, er livet, ene og alene livet, det som betyr noe, er den stadige, uavbrutte oppdagelsesferden og ikke selve oppdagelsen!
De har ingen ømhet: bare sannhet, og da blir det urettferdig.
(Aglaja til fyrst Mysjkin)
Forresten, kan de ikke si meg hvordan jeg bør dø? Så det kan skje på den mest...dydige måte? Kan De si meg det?
- Gå forbi oss og tilgi oss vår lykke! svarte fyrsten stille.