I retorikkens hage

av Øivind Andersen (forfatter).

Universitetsforlaget 1995 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 6.00 (2 terningkast.)

20 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Dette er en innføring i klassisk retorikk, talekunsten hos grekerne og romerne i oldtiden. Boken gir en fremstilling av retorikken som regelverk, som fag, som dannelsesfaktor og som kulturfenomen. Forfatteren behandler retorikken i forhold til temaer som kommunikasjon, språk, pedagogikk, argumentasjon og etikk. Slik fyller boken to funksjoner; det er den antikke retorikken som er emnet, men forfatteren viser også hvordan retorikkens innsikt og synsvinkler er aktuelle i dag. Har stikkord- og kilderegister, samt litteraturliste.

Omtale fra forlaget

Bokdetaljer

Forlag Universitetsforlaget

Utgivelsesår 1995

Format Heftet

ISBN13 9788200219699

EAN 9788200219699

Språk Bokmål

Sider 360

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

2 0 0 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Quijote siterer I retorikkens hage av Øivind Andersen (side 240)

19:33, 27. januar 2013 Ingen har det som favoritt.

Quintilian legger avgjørende vekt på lærernes karakter og vandel. De må verken selv ha laster eller tåle dem hos andre. De må ha faderlig omsorg for elevene. Strengheten skal ikke være tverr, for det skaper hat, og omgjengeligheten ikke for slapp, for det vekker forarkt. Lærere skal gjerne svare på spørsmål, og selv uteske dem som ikke spør. Han skal verken være påholden eller ødsel med ros, for det første kan frata elevene arbeidslysten, det andre kan gjøre dem innbilske. 'Læreren skal ikke tale slik at at han tilpasser seg elevenes standard, men eleven slik at han tilpasser seg lærerens' (Q II.2.13).