Omtale fra forlaget
Forfatteren, italiensk jøde, satt nesten ett år i konsentrasjonsleiren i Auschwitz. I denne boka forteller han hvordan han overlevde.
Forlag Document forlag
Utgivelsesår 2006
Format Innbundet
ISBN13 9788275190268
EAN 9788275190268
Serie Auschwitz-trilogien (1)
Genre Biografisk litteratur
Omtalt tid 1939-1945
Omtalt person Primo Levi Auschwitz (konsentrasjonsleir)
Språk Bokmål
Sider 219
Utgave 2
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Rystende, men også merkelig oppløftende. Primo Levis beretning fra fangenskapet i en arbeidsleir i Auschwitz 1943-45 skjuler ikke hvilket helvete det var for ham og hans medfanger. De færreste overlevde nazistenes brutale tiltak for å bryte ned den enkeltes selvfølelse og menneskeverd. Men i boka møter vi likevel enkelte som har beholdt livsgnisten og empatien som gjør det mulig for Levi selv å komme levende fra det. I alt det triste er det også glimt av humor og latter, og ikke minst en spennede avslutning der fangenes egne initiativ og organisasjonsevner blir avgjørende-
Boka kom opprinnelig ut på italiensk i 1947, men er først mye seinere blitt verdenskjent. Min utgave på engelsk har dessuten et nyttig etterord skrevet av Primo Levi på 1980-tallet.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketMen hvor vi skal vet vi ikke: Kanskje vil vi overleve sykdommen og slippe unna seleksjonene, kanskje også holde ut arbeidet og sulten som tærer på oss. Og etterpå? Her, for en kort stund langt unna slagene og kjeftingen, kan vi gå i oss selv og tenke etter, og da synes det klart for oss at vi aldri noensinne vil vende tilbake herfra. Vi er blitt fraktet helt hit i boltede kuvogner, våre kvinner og barn har vi sett forsvinne ut i intet, som slaver har vi hundrevis av ganger marsjert frem og tilbake og stumt utført arbeidet; lenge før vår anonyme død har drept våre sjeler. Nei, vi vil aldri vende tilbake. Ingen må slippe ut av Auschwitz, for han vil, sammen med merkene som er preget inn i hans hud, bringe verden dårlig nytt om hva mennesket kan gjøre mennesket til.
Menneskets evne til, selv i de tilsynelatende mest håpløse situasjoner, å finne sin egen nisje, å bygge seg sitt skall, å reise et spedt forsvarsverk rundt seg selv, er forbløffende og et inngående studium verd. Her dreier det seg om en umåtelig evne til tilpasning....
Overbevisningen om at livet har et mål er rotfestet i hvert fiber av mennesket; den tilhører selve den menneskelige substans. Det frie menneske gir dette målet mange navn, og dets natur er det mange som tenker på og snakker om. For oss er det mye enklere.
I dag, her og nå, er vårt mål å leve frem til våren kommer.
Midt ute på denne endeløse, forfrosne sletten hvor krig raste, følte vi at vi hadde sluttet fred med oss selv og verden. Vi var utmattet, men etter all denne tiden følte vi at vi endelig hadde foretatt oss noe nyttig; kanskje slik Gud må ha følt det etter Skapelsens første dag.
Om kveldene fortalte vi hverandre våre historier, og enten de utspilte seg i Norge, Italia, Algerie eller Ukraina, var de enkle og begripelige historier, som historiene i Bibelen. Og er kanskje ikke dette historier for en ny Bibel?