Helse er uttrykk for en kapasitet til å leve livet og evnen til år realisere det potensiale som ligger i mennesket. Helsearbeid dreier seg derfor mest av alt om måter funksjonsevnene kan styrkes på.

Ambisiøse og altomfattende helsedefinisjoner kan begeistre og inspirere, men samtidig virke forvirrende og desillusjonerende i praksis. De åpner for grenseløse oppgaver og uoppnåelige forventninger.(...) At det aller meste kan påvirke helsen på en eller annen måte, betyr ikke at helsetjenesten skal ta ansvar for alt. Samfunnet trenger helseforståelser som er realistiske og praktisk anvendbare. Samtidig trenger vi helsevisjoner.

Den iboende helsen (...) forteller noe om individets prognose. Den uttrykker motstandskraft, styrke, seighet, utholdenhet, tilpasningsevne og utviklingspotensial. Dette er egenskaper som på sikt kan bli avgjørende for livssjansene. Slike egenskaper er ikke bare medfødt eller gitt, men formes i et tett samspill mellom individet og de nære omgivelsene gjennom barndom og oppvekst. Investering i helsefremmende faktorer som bygger opp om disse dype helseegenskapene, ville nok være den beste bruk av felleskapets ressurser.

Den legendariske indremedisineren William Osler (1849-1919) formante sine studenter om at det var viktigere å vite hvem pasienten er, enn hvilken sykdom han har.