Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Reni er 50 år, ein akta organist, og ein folk helsar på med vørdnad når dei møter han etter vegen. Men han har ein grufull løyndom liggjande i kjellaren. Skulle det komme ut, vil han vere ein ferdig mann. Korleis kunne han rote seg så fullstendig opp i noko han ikkje ser vegen ut av? For kvar dag som går, skrur tida seg til og alvoret aukar. Han er langt frå nokon drapsmann. Det einaste han ønskjer, er å sjå venleik.
Omtale fra forlaget
Reni Yassau har ein grufull løyndom liggjande i kjellaren. Kjem dette ut, er han ein ferdig mann. 50 år gamal, ein akta organist på den vesle staden der han bur, ein folk helsar på med vørdnad når dei møter han etter vegen. Korleis kunne det eigentleg gå til at han rota seg så fullstendig opp i noko han ikkje ser veg ut av? Han veit så vel - han må finne ei løysing. For kvar dag som går, skrur tida seg til, og alvoret aukar. Han er langt frå nokon drapsmann, tvert om - det einaste han ønskjer, er å sjå venleik. Ein roman som fortel noko om mørkesidene me ber i oss. Skamkjenslene me vik attende for å verta konfronterte med. Eigil Steinsfjord er filolog og lektor ved Valdres vidaregåande skule sidan 1975. Han har skrive ei rekkje skodespel, og dette er hans tredje skjønnlitterære bok.
Forlag Vigmostad Bjørke
Utgivelsesår 2006
Format Innbundet
ISBN13 9788241904271
EAN 9788241904271
Språk Nynorsk
Sider 136
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Opplegget, problemstillingen som skal holdes på en måte skjult såvel for handlng mønsteret, jeg personens selvpåførte dilemma, som vi liksom skal forstå og likeledes gi ham tilgivelse for.
Ekkelt er temaet i seg selv, sykt er det for de aller fleste må¨vi håpe. Men, hva vil forfatteren egentlig oppnå? At jeg personens syke handlinger skal forstås? Det hele blir for patetisk, det som vi vet skjer i et slags "tabuens mørkeland" over alt til alle tider, jo ingrediensene er der, men slett utnyttet og dårlig skrevet. (Må nok innrømme at nynorsk ikke er mitt favoritt"språk" heller. denne boken bedrer ikke forholdet. Etter min mening, et godt emne som blir like mye misbrukt av forfatteren som sådan, som av bokens egentlige offer, gutten Svein. Tittelen er spetakulær i seg selv, men det hele koker ned til et pateisk , ekkelt emne: Vasking av romper og kjønnsorgan kan likevel aldri bli underholdning, selv om litteraturen selvfølgelig ikke bare skal være blott til lyst. Her blir det mer blotting av lyst. Syk lyst. Dertil er boken ikke god i noen retning. Man leser videre for noe må jo skje som harmonerer med tittelen , med , kort sagt noe må da skje? det skjer nok, via en vaskeklut , et sykt menneske som prøver å gjøre seg selv til offer, uten at man da ser hva hans offer består i? om det ikke rett og slett er ensomhet som blir så skjellsettende at misbruk av et ungt menneske blir, ja hva? En løsning? I hvertfall en utløsning skal vi tolke den manglende skrivekunst hos forfatteren rett i bokens "klimaks" og slutt.
Neppe en forfatter jeg kommer til å se etter i bokhandel eller "bokkasser".
Dessverre til forfatter, og forlag.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket