Gutten og fjellet

en oppdagelsesreise i norsk natur

av Torbjørn Ekelund (forfatter).

Cappelen Damm 2017 E-bok

Gjennomsnittlig terningkast: 5.00 (9 terningkast.)

24 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Bokdetaljer

Forlag Cappelen Damm

Utgivelsesår 2017

Format E-bok

ISBN13 9788202569402

EAN 9788202569402

Omtalt sted Kongsberg

Språk Bokmål

Sider 143

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

3 3 3 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Turid Kjendlie siterer Gutten og fjellet av Torbjørn Ekelund (side 45)

12:00, 23. februar 2024 Ingen har det som favoritt.

Sånn blir de liggende lenge.
To mennesker i en gammel skog.
I et telt utenfor tiden

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Turid Kjendlie siterer Gutten og fjellet av Torbjørn Ekelund (side 124)

09:39, 24. februar 2024 Ingen har det som favoritt.

Sola titter fram bak skyene og treffer oss der vi sitter. To mennesker på toppen av et fjell og en sol som svever fritt i det store verdensrommet. Mellom oss og den er det 150 kilometer med svart tomrom. Likevel utgjør den betingelsen for alt liv på jorda. Hadde ikke sola vært der oppe, hadde ikke vi vært her nede.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Turid Kjendlie siterer Gutten og fjellet av Torbjørn Ekelund (side 16)

15:20, 19. februar 2024 Ingen har det som favoritt.

De undersøkte omgivelsene og fant ut av sammenhenger, taktile, visuelle, auditive, av alle tenkelige små og store årsaker og virkninger. Ubetydelige flekker med natur som et voksent menneske ikke ville lagt merke til, kunne de tilbringe timer med å undersøke. Og mens jeg betraktet dem, husket jeg at jeg gjorde det samme da jeg var barn. Det var ingenting jeg likte bedre enn å dukke ned i noe veldig lite og bli der lenge. Følge en maursti langs en furugrein for å se hvor den endte. Stirre på abbor fra bryggekanten, små skapninger som langsomt steg og sank i vannmassene med sine dirrende brystfinner. Jeg glemte alt annet. Det eneste som opptok meg, var det som foregikk foran øynene mine. Det var væren i sin reneste form.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket