Omtale fra forlaget
Et historisk drama om vitenskap, tro og kjærlighet.Albert Einstein kaller Galileo Galilei "– den moderne fysikkens – ja, hele den moderne vitenskapens – far." Han ble født i Pisa i 1564 og døde i 1642. Hans to døtre ble tidlig innskrevet i kloster. Den eldste, Maria Celeste, førte en omfattende korrespondanse med sin far, og mer enn hundre brev er bevart. Med disse uttrykksfulle og merkverdige brevene som utgangspunkt fortelles historien om Galileos liv. Den rastløse, nysgjerrige, observante og geniale Galileo utfordret Aristoteles, Bibelen og dermed selve pavekirken med sine tanker om jordens plass i universet. Brevene mellom far og datter ble overlevert av budbringere. Maria Celeste er kjærlig opptatt av hans velbefinnende, men holder seg også skarpt og intelligent orientert om hans vitenskapelige fremgang – og motgang.
Dava Sobel skaper et nært, nesten intimt bilde av et ekstraordinært livsløp; med Maria Celestes enestående brev som bakgrunn spilles geniets daglige fortredeligheter ut mot det storslagne i hans observasjoner og tanker.
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2001
Format Innbundet
ISBN13 9788202184919
EAN 9788202184919
Omtalt tid 1600-tallet
Omtalt person Galileo Galilei
Språk Bokmål
Sider 405
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Berømte filosofer, deriblant noen av Galileos tidligere kolleger i Pisa, nektet å se gjennom noe teleskop på de angivelige nye fenomenene i Aristotoles' uforanderlige kosmos. Galileo imøtegikk deres spydigheter med humor: Da han hørte en slik opponent var avgått ved døden i desember 1610, uttrykte han et ønske om at professoren, etter å ha lukket øynene for De mediceiske stjerner i sin tid her på jorden, nå kanskje ville møte dem på sin vei til himmelen.
Galileo benyttet anledningen til å gjøre narr av de filosofiske begrepene som fikk passere som vitenskapelige forklaringer på hans tid. Han bemerket at sympati,antipati,okkulte egenskaper,innflytelser og lignende altfor ofte ble "brukt av noen filosofer for å skjule det riktige svaret,som ville vært: 'Jeg vet ikke.' "