En historie om å finne seg selv, homofilitet, oppvekst og familierelasjoner som til tross for sin solide helhet ikke traff meg sterkt nok sånn all over. Det er en slags kjølig distanse over fortellermåten, som kanskje gjenspeiler ting slik de faktisk opplevdes for hovedpersonen, men som også gjør det vanskelig for meg som leser å virkelig falle inn i dette universet. Jeg liker liker ikke at boken går fra å først framstå kronologisk til å hoppe i tid, ikke på en slik korte tilbakeblikk måte, men med lengre sekvenser. Jeg falt heller ikke for den overdrevne bruken av litterære referanser som til en viss grad forutsetter at man er ganske belest/informert på forhånd til å kunne dra fullstendig nytte/glede av. Men boken fortjener likevel et greit terningkast fordi det tross alt de nevnte faktorene er en god fortelling, som er bra tegnet, med finurlige detaljer, og især forholdet mellom hovedpersonen og foreldrene er tidvis bra og innsiktsfult framstilt.

Denne listen er en reaksjon på Esquires liste.

Bøkene er ikke rangert.

Lenke til den originale listen.

De beste i prioritert rekkefølge

♥