Omtale fra forlaget
Et av vår tids store spørsmål er: Kan islam og moderniteten forenes? Sekulære muslimer befinner seg i dag i frontlinjen i denne viktige ideologiske kampen. De ofrer alt for å fremme kritisk tenkning og individuell frihet, og er det liberale demokratiets fremste allierte i kampen mot fundamentalistiske krefter.
Sylo Taraku har muslimsk bakgrunn fra Kosovo og har i flere år vært en del av det sekulære muslimske miljøet i Norge. Han viser hvordan progressive muslimer prøver å bygge bro mellom islam og opplysning, mellom fortid og fremtid. Han utforsker også hva islam kan lære av kristendommen og av egen historie.
Hvem er de sekulære muslimene? Hva er deres kampsaker, og hvordan kjemper de for å realisere dem? Frihetskampen i islam utfordrer fordommene mot muslimer - og skaper samtidig håp om at endring er mulig.
Forlag Res publica
Utgivelsesår 2019
Format Innbundet
ISBN13 9788282260824
EAN 9788282260824
Språk Bokmål
Sider 342
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketMens Sara [Azmeh Rasmussen] skrev mye i aviser, og også forfattet flere bøker, har Amals [Aden] viktigste aktivitet vært å holde foredrag og å delta på åpne, offentlige møter rundt om i Norge. Under et slik møte sa en av tilhørerne at hun var en skam for Afrika. Amal repliserte: «Afrika har store problemer, men at jeg er lesbisk er ikke et av dem.»
Straff for apostasi er en vedvarende trussel mot muslimers religiøse frihet og personlige sikkerhet. Ikke bare har mange land lovforbud og strenge straffer for apostasi. Undersøkelser utført av Pew Research Center i muslimske land, viser også nedslående funn om holdninger rundt behovet for slik straff blant muslimer.
De som sier at islam er forenlig med humanisme, demokrati og menneskerettigheter - og som fremstiller profeten Muhammed som en fredsaktivist, likestillingsforkjemper og sosialdemokrat - har ennå ikke de sterkeste empiriske argumentene på sin side.
Man skal tro fordi man frykter Gud og ikke fordi man frykter menneskene. Forbudet mot å forlate troen fremstår som absurd, siden dette i realiteten ikke er noe man selv kan kontrollere i særlig grad. Det gir imidlertid mening om man innser at det handler mindre om tro og mer om å kontrollere et forestilt fellesskap gjennom å forme og holde fast ved en identitetsgruppe.