Forsiktig glass

roman

av Ingeborg Arvola (forfatter).

Cappelen 2004 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.77 (13 terningkast.)

51 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Bokdetaljer

Forlag Cappelen

Utgivelsesår 2004

Format Innbundet

ISBN13 9788202238308

EAN 9788202238308

Språk Bokmål

Sider 133

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

2 7 3 1 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Karen Patricia siterer Forsiktig glass av Ingeborg Arvola (side 36)

16:27, 19. mai 2014 Ingen har det som favoritt.

Når de andre ungene dukker opp, slutter hun å ake. Hun forsvinner sammen med flokken mens jeg hører hvor stille det blir når jeg ikke har noen å være taus sammen med.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

carina siterer Forsiktig glass av Ingeborg Arvola

21:01, 23. april 2011 2 har det som favoritt.

Han stiller seg bak meg. Han lukter underlig. Han ser på mens jeg visker, og da ser jeg det, jeg også. Det er ingen prinsessejente jeg har tegnet. Det er sorte små øyne midt på arket. Jeg vil viske vekk øynene, men de sitter fast. Den voksne mumler noe med så jævlig bak ryggen min. Neida, hvisker jeg og visker, visker vekk munnen, visker videre på armen. Neida, gjentar jeg mens jeg visker meg selv ut. Jeg har det fint, sier jeg og kikker opp på den voksne. Kjempefint, sier jeg til jenta på papiret. Hun er nesten borte. Hun forsvinner sammen med den voksne. Jeg setter viskelæret mot armen. Det gjør ikke egentlig vondt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

carina siterer Forsiktig glass av Ingeborg Arvola

21:14, 23. april 2011 1 har det som favoritt.

Jeg leker at jeg har min egen familie. Jeg er meg og flaskene er de voksne. Hva liker dere å gjøre, spør jeg. Vi liker å være her, sier en av flaskene med min stemme. Du lyver, sier jeg strengt. Nei, sier flaska. Du får ikke lov til å være her, sier jeg og legger flaska mellom noen trerøtter. Der må du ligge helt alene, sier jeg. Ikke alene, ber flaska. Sånn går det, sier jeg og snur ryggen til. Din lille dritt, freser flaska. Jeg later som jeg ikke hørte det. Inne i hytta er de andre flaskene glade og snille. De vil ikke være alene i mørket. Kall meg prinsesse, sier jeg. Prinsesse, jubler flaskene.

(...) Jeg kommer på flaska mellom trerøttene. Det har skjedd en katastrofe, hvisker jeg og løfter den opp. Så forferdelig, sier flaska. Ja, sier jeg og knuser flaska mot en trestamme. Jeg er den eneste overlevende.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket