Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanen gir et bilde av miljøet i en liten bygd på Vestlandet. I sentrum står den middelaldrende Hildegunn som tidlig ble gårdskone, hustru og mor. Dagen hennes består av matnyttig arbeid, andre verdier er det ikke tid til. Robert som har oppholdt seg i Amerika i 50 år, kommer tilbake til bygda han vokste opp i. Her er han fremdeles fattiggutten Robert slik som i barndommen. Et forhold vokser fram mellom disse to. Robert representerer for Hildegunn det gode og berikende som mennesker kan gi hverandre. Men mistenksomhet og sladder florerer i bygdesamfunnet og sprer ondskapen.
Omtale fra forlaget
Romanen gir et bilde av miljøet i en liten bygd på Vestlandet. I sentrum står den middelaldrende Hildegunn som tidlig ble gårdskone, hustru og mor. Dagen hennes består av matnyttig arbeid, andre verdier er det ikke tid til. Robert som har oppholdt seg i Amerika i 50 år, kommer tilbake til bygda han vokste opp i. Her er han fremdeles fattiggutten Robert slik som i barndommen. Et forhold vokser fram mellom disse to. Robert representerer for Hildegunn det gode og berikende som mennesker kan gi hverandre. Men mistenksomhet og sladder florerer i bygdesamfunnet og sprer ondskapen.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2004
Format Innbundet
ISBN13 9788203188145
EAN 9788203188145
Omtalt sted Vestlandet
Språk Bokmål
Sider 236
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketBygda. Øynene som ser, ørene som hører, trådene som spinnes i stuene bortover.
Arbeid, tenker hun nå, det er det hun har vært målt etter. Det er det de måles etter alle sammen. Er du et arbeidsmenneske, som de kaller det, fyller du krava. Det er ingen som spør etter hvordan du ellers er, hvilket menneske du er. Er du ikke et arbeidsmenneske, da er du til spott og skjemsel, både du og garden.
Det e itj det, guta, det e itj for garna, gråt Martin,- men det e for ondskapen æ såg i dokk. Pass dokk for den. Pass dokk for ondskapen.
Var det hun som innbilte seg at hun så? Hatet som hun så i ansiktet hans da han sto og rista mor si opp mot veggen, var det bare noe hun så? Nei, for da må alt det andre også, ondskapen, alt som har hendt, da må det være inne i henne.