Fjerne strender

av Diana Gabaldon (forfatter) og Elisabeth Sætvedt (oversetter).

Damm 2003 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.35 (20 terningkast.)

84 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Claire og Jamie går om bord i skipet Artemis, som skal frakte dem over havet, helt til det fjerne Vestindia. De forfølger den blå skuta som bortførte unge Ian, som de må finne før det er for sent. Ferden over havet blir intet lystseilas, men et farlig eventyr som kan koste dem livet… "Fortell meg hvor min hustru er!" befalte Jamie i en tone som hadde fått sterkere menn enn Harry Tompkins til å krype. "Hun er borte!" utbrast mannen. "Falt over bord!" "Hva! Når? Pokker ta deg, fortell meg hvordan det hendte!" "Du kan ta det helt med ro," svarte sjømannen i en hånlig tone. "Du kommer ikke til å bli ensom. Du kommer til å møte henne i helvete om et par dager - når du dingler fra rånokken i Kingston Harbour!" For sent registrerte Jamie skrittene bak seg. Han hadde ikke engang tid til å snu seg før slaget kom. "GABALDONS HISTORIE ER SOM MUSIKK I VÅRE ØRER!" - THE CLEVELAND PLAIN DEALER Bok nummer 7 i serien "Hekseringen".

Bokdetaljer

Forlag Damm

Utgivelsesår 2003

Format Heftet

ISBN13 9788204082657

EAN 9788204082657

Serie Hekseringen (7)

Genre Fantastisk litteratur Romantikk Historisk litteratur

Omtalt tid 1700-tallet

Språk Bokmål

Sider 511

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

9 9 2 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Caroline siterer Blå netter av Diana Gabaldon (side 276)

12:42, 20. oktober 2012 Ingen har det som favoritt.

Han betraktet nålen i hånden min med tydelig mistenksomhet og adlød motstrebende. Jeg gransket terrenget med anerkjennende blikk.
"Baken din har ikke forandret seg på tyve år," bemerket jeg og beundret de muskuløse kurvene.
"Ikke din heller," svarte han høflig, "men jeg forlanger ikke at du skal vise den frem. Har du fått et plutselig anfall av lyst?"
"Ikke nå," svarte jeg rolig og renset et stykke av huden med en klut dyppet i konjakk.
"Det er et fint konjakkmerke," sa han og kikket seg over skulderen, "og jeg er ikke vant til å bruke brennevinet i den enden."