Huff, her var det mye å ta tak i… Famished er et førsteklasses eksempel på en god idé som er dårlig gjennomført, og på hvor viktig det er at teksten blir språkvasket og korrekturlest av folk som har litt peiling.

Det første problemet jeg hadde med handlingen dukket opp allerede på de første sidene. Greia er altså at katastrofen er i ferd med å inntreffe; astroiden kommer til å treffe kloden om ca 6 timer. Folk får panikk og løper rundt uten mål og mening i ren desperasjon, slik vi kunne forvente oss. Men det gjør ikke faren til Georgia. I løpet av de 6 timene de har til rådighet, graver han faktisk ut og konstruerer et funksjonelt underjordisk hjem til dem. På 6 timer?!

Derfra blir det egentlig ikke noe særlig bedre, til tross for at forfatteren låner idéer fra for eksempel The Hunger Games og Enclave. I løpet av de neste to årene, bygges dette underjordiske hjemmet ut og blir en liten koloni med forskjellige mennesker. Georgina er en typisk, klisjéaktig heltinne. Tøff, smart og forelska i en fyr som heter Colin. Colin er en ufordragelig type. Fra ende til annen. Ikke på en sånn badboy-med-en-myk-side som så ofte dukker opp i slike settinger. Til å liksom være veldig smart (smart nok til å ane ugler i mosen der ingen andre i kolonien skjønner noen ting) er heltinnen vår veldig tjukk i huet.

Handlingen vipper over i det ekstreme som gjør at forfatteren sliter med å holde på troverdigheten. Det involveres også et hukommelsestap som jo hadde vært langt, langt nyttigere om leseren heller ikke visste hva offeret glemmer. Skjønner ikke hvorfor vedkommende skal henge etter leseren på dette punktet. Det viser seg at det er noe langt større på gang for kolonien, og konspirasjonen er litt for mye av det gode. Til å være en herpa verden, er det merkelig hva de får til, for å si det på den måten.

Undertittelen på omslaget er “You are what you eat. . .” Jeg kan ikke annet enn å gjette på at de sikter til kannibalene som liksom befinner seg på overflaten. Vet ikke helt hva denne setningen har av relevans til fortellingen annet enn å være litt dramatisk. Jeg er også noe overrasket over at 1) Folk faktisk blir sendt til overflaten for å hente diverse greier de mangler i kolonien, når det er så ille at “alle” spiser hverandre der oppe, og 2) At verden har falt så langt ned i barbariet at mennesker har blitt til huleboere. Joda, sult gjør mye med mennesker, og i desperasjon kan mye gå galt. Men på forfatterens beskrivelser virker det som om selve evolusjonen har gjort sitt i løpet av bare to år. Tennene har blitt helt annerledes, og kannibalene snakker ikke. De grynter og snerrer. Og de spiser mennesker levende. Virkelig? Dessuten lurer jeg på hvorfor ingen tar noen forhåndsregler når inngangen deres kanskje har blitt oppdaget av disse grusomme, forferdelige, barbariske, sultne, desperate, menneskespisende gærningene..

Idéen er god, men gjennomføringen er dårlig sammenlignet med det andre forfattere har produsert innen sjangeren de siste årene. Språket gjør bare vondt verre. Jeg trodde først at dette var en bok forfatteren hadde publisert uten et forlag, men det stemmer ikke. På SB Addison Books sine hjemmesider står det fint lite om dem, men jeg tror det er et lite forlag. Enten det, eller så er forfatteren nesten helt selvstendig gjennom hele prosessen. Boka er uansett proppfull av tegnsettingsfeil, skrivefeil, grammatiske feil og misforståtte tolkninger av begreper. For å illustrere sistnevnte, kan jeg jo for eksempel nevne at forfatteren gjør feilen å tro at Frankenstein er monsteret og ikke skaperen av monsteret. I tillegg blander hun begrepene konspirasjon og konspirasjonsteori.

Alle disse feilene som dukker opp igjen og igjen og igjen hadde garantert blitt lagt merke til av en forlegger, språkvasker eller korrekturleser med bare et lite snev av erfaring. Derfor mistenker jeg at Hammond har stått på egne bein. Det er egentlig irriterende å ha betalt for noe som føles halvferdig. Hadde språket vært ryddigere, hadde jeg kanskje fått mer sympati med handlingen, men her er det bare feil på alle områder. Forfatteren gjør feil man kan forvente å finne i en novelle man har skrevet på ungdomsskolen, men her har det ikke vært noen tilstede for å rette på dem.

Terningen havner på en svak toer (det eneste positive er idéen). Ikke verdt hverken penger eller tid, spør du meg, spesielt når det finnes så veldig mange andre som har skrevet lignende bøker. Er du på jakt etter noe dystopisk/post-apokalyptisk, anbefaler jeg heller for eksempel tidligere nevnte Hunger Games og Enclave, samt Ashfall av Mike Mullin, Matched av Ally Condie, Divergent av Veronica Roth, Himmelslør av May Grethe Lerum, eller Høsten av Jan Henrik Nielsen. Det meste er i det hele tatt et bedre alternativ enn denne.

Denne omtalen finnes i sin helhet på bloggen min.