Omtale fra forlaget
Stig Sæterbakken (1966-2012) var kjent som en forfatter som ikke var redd for å sette smertefulle emner under debatt. I tillegg var han en av vår tids fremste essayister. Denne boken samler noen av høydepunktene fra snart tyve års utprøvning av sjangerens muligheter. Her er kritiske og entusiastiske studier av forfattere som Samuel Beckett, Nikanor Teratologen, William Faulkner, Søren Kierkegaard og Louis-Ferdinand Céline, og kunstnere som Per Inge Bjørlo, Emanuel Vigeland og Joel-Peter Witkin, et bredt anlagt essay om etterkrigstidens bruk av Adolf Hitler som en metafor for ondskap, dessuten utfordrende fordypninger i emner som etikk, angst, dødslengsel, hellighet, ømhet, melankoli, obskønitet, skjønnhet, velkledthet og identitet. Utvalget består av tekster fra essaysamlingene Estetisk salighet (1994), Det onde øye (2001) og Dirty Things (2010), samt bonussporet "Sacred Tears", som for første gang publiseres i bokform. Etterord ved Anders Johansson, PhD i litteraturvitenskap ved universitetet i Umeå og litteraturkritiker i Aftonbladet.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2012
Format Heftet
ISBN13 9788202378547
EAN 9788202378547
Språk Bokmål
Sider 291
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketFor det er en av angstens forbannelser, at den aldri når utover den angstridde. Den kan ikke betros noen eller overføres til noen, den kan ikke gjøres rede for eller forklares overfor andre, den kan aldri helt kommuniseres, på den måten heller aldri helt kureres. Det er den ytterste ensomhets sykdom.
Å lese er som å drikke. Noe løsner. En forankring gir slipp.
For å kunne skrive må jeg være den jeg er. For å kunne skrive må jeg være en annen enn den jeg er. Og det er når jeg får disse to til å møtes, og bare da - og da bare kanskje - at dét oppstår, som jeg i ettertid, på avstand betraktet, kan velge å kalle litteratur.
For meg er dét forskjellen på den store og den lille litteraturen, at i den store litteraturen står denne menneskelige anstrengelsen i sentrum, der er det den jeg reagerer på som leser.
Språket er ikke noe hver og en av oss besitter, det inngår i en sirkulasjon, et uopphørlig bytteforhold, et evig gjenbruk som mennesker trer inn i (og ut av).