Omtale fra forlaget
Ensomheten sier oss noe viktig om oss selv og vår plass i verden. Denne boken tar for seg både den vonde og den gode ensomheten. Den vonde har store konsekvenser for mange menneskers livskvalitet og helse, den gode ensomheten har vi kanskje for lite av? Supermanns tilfluktssted heter Ensomhetens fort, og er det eneste stedet han virkelig kan være seg selv, uten å måtte forstille seg. Også vi som ikke er superhelter, behøver et slikt rom. «Ensomhetens filosofi» gir en bred inngang til å forstå hva ensomhet er, hvem som rammes av ensomhet, hvorfor ensomhetsfølelsen oppstår, vedvarer og forsvinner, og hvordan man kan forholde seg til ensomheten som individ og som samfunn. Er det trekk ved vårt moderne samfunn som skaper ensomhet? «Ensomhetens filosofi» er oversatt til 19 språk. «Flyten i teksten er upåklagelig og sprangene mellom ulike referansetyper går sømløst og vitner om et imponerende litterært håndverk.» Henrik Berg, salongen.no Lars Fr. H. Svendsen (f. 1970) er professor i filosofi ved Universitetet i Bergen. Han har utgitt en rekke bøker: «Kjedsomhetens filosofi» (1999), «Kunst» (2000), «Ondskapens filosofi» (2001), «Mennesket, moralen og genene» (2001), «hva er FILOSOFI» (2003), «Det sanne, det gode, det skjønne. En innføring i filosofi» (2004), med Simo Säätelä, «Mote» (2004), «Frykt» (2007), «Arbeidets filosofi» (2011) og «Frihetens filosofi» (2013). Lars Fr. H. Svendsens bøker er oversatt til 26 språk.
Forlag Universitetsforlaget
Utgivelsesår 2015
Format Heftet
ISBN13 9788215025353
EAN 9788215025353
Språk Bokmål
Sider 185
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketKanskje forventer vi i dag generelt for mye varme i det sosiale rommet. Hvis man alltid føler seg ensom, selv om man er omgitt av familie og venner som gir en normal støtte og anerkjennelse, er det noe galt med ens "sosiale sultfølelse", slik enkelte også fortsatt føler seg sultne selv om de strengt tatt allerede har forspist seg.