Omtale fra forlaget
Hemingway skrev En varig fest i 1960 på bakgrunn av noen notater han fant igjen fra sine ungdomsår i Paris i 1921-1926, hvor han som nygift korrespondent startet sin litterære karriere. Det blir tegnet et bilde av livet hans som ung, spirende forfatter, lykkelig med kone og barn, og han gir en rekke portretter og anekdoter om noen av kollegaene han møtte, som f. eks. Gertrude Stein, Ezra Pound, James Joyce og F. Scott Fitzgerald.
Paris-notatene er så kontrollerte, og akkurat fjerne nok i tid til at scenene og karakterene både blir iakttatt i fullkommen ro og i forbausende umiddelbarhet. Dette er hans bemerkelsesverdige gave, og gjør at mange av dem trer frem i en like strålende glans som dem man kan finne i hans beste skjønnlitterære verker." - New York Herald Tribune.
En varig fest er boken om de store gledene. Her kunne livsnyteren uten innbilskhet og i uskyldighet gi seg hen til en form for eksistens som rommet det mest vesentlige: kjærlighet, arbeid, samtaler, mat, vin og sport ... Livsgleden, appetitten og varmen lyser ut av En varig fest." - Klaus Rifbjerg, Fremmede digtere i det 20. århundrede.
Forlag Viatone
Utgivelsesår 2017
Format CD
ISBN13 9788771833027
EAN 9788771833027
Genre Biografisk litteratur
Omtalt tid 1918-1939
Omtalt person Ernest Hemingway
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketVi konkurrerte oss imellom om hvem som kunne greie de tyngste sekkene, men ingen kom opp imot bærerne, undersetsige, mutte fjellbønder som bare snakket Montafon-dialekt; de tok seg frem støtt og jevnt som kløvhester, og på toppen hvor Alpeklubbens hytte lå på en hylle ved siden av en snedekt bre, lempet de børene av mot steinmuren i hytten og forlangte flere penger enn den betalingen vi var blitt enige om, og når de hadde oppnådd et kompromiss, satte de utfor på sine stutte ski og forsvant som nisser.
"Jada, jada, Hemingway," sa hun. " Men De levde i et perverst forbrytermiljø."
Jeg ville ikke si henne imot, men jeg tenkte at jeg hadde levd i en verden slik den var, og der var alle slags mennesker i den og jeg forsøkte å forstå dem, skjønt noen av dem kunne jeg ikke like, og noen hatet jeg fremdeles.
"Eier du ikke hjerte i livet? Vører du ikke et medmenneskes sorger og lidelser?"
"Ikke dine."
"Du er sjofel."
"Ja."
"Og jeg som trodde du kunne hjelpe meg, Hem."
"Jeg skulle med glede skyte deg."
"Mener du det?"
"Nei. Loven forbyr det."
Jeg har sett deg, min skjønne, og du tilhører meg nå, hvem du enn venter på og om jeg aldri får se deg igjen, tenkte jeg.
To søndager på rad løp de dopede hestene som jeg spilte på, fortere enn de som ikke var dopet eller utilstrekkelig dopet, unntagen i ett løp da vår favoritt var blitt i den grad over-dopet at den kastet av jockeyen før starten, slet seg, tilbakela hele steeplechase-banen alene og tok hinderne så fabelaktig som man av og til kan hoppe i drømme.
32 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket