Omtale fra forlaget
Våren 1990 blir liket av en ung kvinne funnet i en kanal utenfor Shanghai. Saken havner hos kriminalførstebetjent Chen, som også er poet og oversetter av vestlige krimromaner. Den tilsynelatende alminnelige mordsaken tar en uventet retning når offeret viser seg å være en av kommunistpartiets høyt respekterte "nasjonale mønsterarbeidere". Chen er under press både fra misunnelige underordnede og fra overordnede som har "partiets interesse" som førsteprioritet, og etterforskningen setter etter hvert hele hans karriere i fare. En rød heltinnes død er en kriminalroman med litterære kvaliteter. Samtidig innvies vi i en kultur de fleste av oss knapt nok kjenner bak nyhetsbildet. Romanen utspiller seg i Kina på begynnelsen av 90-tallet etter opprøret på Den Himmelske Freds Plass. De sterke brytningene mellom fortid og nåtid, østlig og vestlig tenkemåte, kommunisme og kapitalisme danner en fascinerende historisk og ideologisk ramme rundt denne fengslende kriminalfortellingen fra Shanghai.
Forlag Press
Utgivelsesår 2007
Format Heftet
ISBN13 9788275472593
EAN 9788275472593
Serie Press pocket
Genre Politi og detektiver Krim
Omtalt tid 1990-1999
Språk Bokmål
Sider 399
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det mest fascinerende med er «En rød heltinnes død» er naturligvis at den gir en knakende god og underholdende innføring i kinesisk hverdagsliv, med trangboddhet, beskjedne lønninger og stor oppfinnsomhet. Samtidig får vi en spennende fortelling fra et land i forandring, hvor nye ideer og rå kapitalisme presser på og til en viss grad får innpass. Men det tungrodde og undertrykkende kommunistiske regimet er fortsatt kraftig til stede, ikke minst for å overvåke og til en viss grad beskytte sine egne. Det får i hvert fall Cheng og Yu merke på sin leting etter en drapsmann i Shanghai.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Målet ble nødvendigvis et annet hvis man brukte visse midler for å nå det. "Den som slåss mot monstre," hadde Nietzsche sagt, "må passe på slik at han ikke selv underveis blir et monster"
Det er ikke folk som gjør tolkninger, men tolkningene som gjør folk