Omtale fra forlaget
Etter et langt liv i offentlig meningsutveksling blir Thomas Chr. Wyller rammet av Alzheimers sykdom. I En dements dagbok utforsker han hukommelsens grenser gjennom dagliglivets hendelser, fra å kle på seg og dekke på bordet, til å prøve ut sine refleksjoner rundt politikk og samfunnsverdier.
Wyller gir oss anekdoter og minner fra et rikholdig liv, vi får erindringer fra barndom, fra fangenskapet på Grini, og fra arbei-det som statsviter. Vi følger Wyllers vei inn i en verden der han vet at glemselen vil ta overhånd. Ettertenksomt og stilsikkert fører han dagbok de to siste årene av sitt liv, og trosser demensen gjennom å skrive om den.
Boken gir et unikt innblikk i den dementes verden, nedturer og oppturer, håpløsheten når glemselen øker og gledene over fami-liens varme støtte. Et personlig og enestående vitnesbyrd som både gir forståelse og inspirasjon.
Forlag Vidarforlaget
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788279901396
EAN 9788279901396
Omtalt person Thomas Chr. Wyller
Språk Bokmål
Sider 220
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verkets. 67: Kumbels gruk:
"Er der noget, man har glemt
husker man det ofte nemt.
Har man glemt hva man har glemt
Er det fandens ubekvemt!"
s. 203: Svensk amatørfilosofisk utsagn:
"Dager kom och dager gikk:
Hva visste vel jag att det var själva livet."
[...] i et relativt overkommelig familieselskap ble jeg såpass uvel at jeg måtte bryte opp og gå til sengs, trolig med en smule feber. Årsaken var etter alt å dømme selskapets omfang. Alle snakket samtidig, høyt og om ulike ting. Den slags klarer jeg ikkje, det har vist seg flere ganger, jeg blir ikke bare taus, men faktisk uvel. Både hører jeg dårlig, selv med apparater i ørene, og er jeg langsom i begripelsen og enda langsommere i tilsvar: det blir og ble for meget for meg.
Hvordan kan jeg vite hva jeg har glemt? Ja overhodet huske at jeg har glemt noe?