Av de "gamle" russere (Tolstoij-generasjonen) er vel kanskje Anton Tsjekov mest kjent som skuespillforfatter. Ja, jeg går så langt at han er Russlands svar på Ibsen og hans skuespill, spesielt "Måken" står så sterkt at Moskva Kunstnerteater fremdeles har en måke som symbol i feks. en vimpel som vaier fra tårnet på den ærverdige bygningen.
Men, altså Tsjekov som "forteller" kjente og kjenner jeg lite til. Møtet med denne siden av ham gjennom denne lille boken "Duellen" gir mersmak så absolutt.
Historien er vel egentlig "tragisk", Tsjekov gjør den gjennom sin skrivemåte til om ikke en komedie-så i hvert fall til en festlig leseopplevelse.
Faktisk får den måten han behandler personene og deres "språk" til å lure på om ikke John Steinbeck kan ha lest denne boken før han ga seg i kast med Dagdrivergjengen f.eks.
Men, det som er mest iøynefallende for meg er at han feks. i en beskrivelse av en av bokens hovedpersoner skriver:" Han kom til å tenke på at da Anna Karianina ikke elsket sin mann lenger , tålte hun ikke synet av ørene hans."
For det første fremstiller han Anna Karanina (uten å nevne forfatter, som jo vi vet var Leo Tolstoj, vi vet kanskje også at den langt yngre Tsjekov var venn med Tolstoj), men her er det som -i samtiden- alle må ha lest , og dermed vite hvem han snakker om. For ikke et ord at dette er en roman eller hvem som er forfatter til denne. Som en liten digresjon vil de som fulgte mine sitater fra Anna Karanina, nettopp "slo ned" på denne digresjonen(?) av Tolstoj om Karinins "uheldige" ører midt oppe i spenningen i den romanen.
Likeledes lar han en annen samtidig, kjent for samtid og oss i ettertid, han skriver (jeg siterer): " "Eller også begynte han å tøyse om Onjegin, Petsjorin, Byron's Kain, Bassarov (!) , og endte med å si :- vi er deres ektefødte sønner , vi fra åttiårene. Han (personen som omtales) er så doven at han lar brevene ligger uåpnet på kontoret. Han drikker kolossalt og narrer andre til det samme, men kom ikke å bebreid ham for noe av dette! Alt sammen er TURGENJEVS skyld fordi han har oppfunnet "det overflødige menneske" Både den siste uttalelse og at han bruker navnet Bassarov, sier meg at det den da meget diskuterte romanen til Ivan Turgenjev "Fedre og sønner" han sikter til , og det må være nihilismen han vil til livs, dvs. personen som sier dette i boken må være motstander av nihilsmen, hva Tsjekov selv måtte mene om denne "brytning" i tidsånden lar han elegant på denne måten bli usagt.

Persongalleriet består av "rike" eller og høytstående personer sositetsmessig sett , som har det til felles at foruten å være russere , er de pengelens alle sammen. Men sansen for å feriere noen tid ved Svartehavet har de på en eller annen måte "råd" til.

Der finnes et unntak, altså en som gjør noe annet å feriere. Jeg sikter da til den unge zoolog von Koren, som (sitat): bodde ved Svartehavet om sommeren for å studere manetenes forplantning."

Boken er ellers mye om ingenting, men det skal sies at en duell er og var en alvorlig affære.
Og hvordan foregikk den, ikke minst hvorfor, hvordan endte den m.m. ja det overlater jeg til "leseren" å finne ut. Mange bokelskere vil lese den med behagelig munter glede. Jeg anbefaler flest mulig å unne seg denne lese-opplevelsen.

Liste over fleire bøker der titlane er like, spennande å sjå kor mange ein kan kome med. Bidra for all del!