Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I boka møter vi en rekke personer som bor i samme område av Paris: kirurgen Zephyr og hans vakre og reserverte kone Marion, forfatteren Toqué som nylig har fått et barn med elskerinnen Rose, sykepleieren Eric og fotografen Sabatine som har forlatt mann og barn for en gift mann. Boka forteller om hva som skjer når disse personenes liv fletter seg inn i hverandre.
Omtale fra forlaget
Underholdende forelskelsesroman om trofaste, bedragerske, lettantennelige og kjølige mennesker fulle av lengsel. Domino er en romanlesers drøm: Ikke bare er den spekket med intriger og utroskap, løgn og bedrag . den er i tillegg fortalt med innsikt i et litterært språk av høy, internasjonal kvalitet. Og forfatteren kunne vel knapt valgt en mer velegnet ramme for en så lidenskapelig spenningshistorie enn nettopp betagende, frivole Paris.Først møter vi kirurgen Zephyr med sin kjøligvakre kone Manon. I nabohuset bor forfatteren Toqués elskerinne Rose med sitt nyfødte barn. Fotografen Sabatine forlater i forelskelsesrus kunstnermann og deres to barn, og sykepleieren Eric er på mystisk vis involvert i det meste.Dominoer en forelskelsesroman der alle har noe å skjule. Men hvem bedrar egentlig hvem? Og hva skjer hvis bare én av hemmelighetene blir avslørt?Iselin C. Hermann debuterte i 1998 med suksessromanen Prioritaire, som er oversatt til 20 språk. Siden har hun skrevet tre romaner og flere barnebøker.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788210050411
EAN 9788210050411
Omtalt sted Paris
Språk Bokmål
Sider 294
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketIngen historier likner hverandre, og likevel sies det at i hele verdenslitteraturen finnes det bare åtte fortellinger, alt annet er variasjoner av et tema.
[...] å løse et hjerteproblem med hjernen, svarer ikke det til å skru i en skrue med en hammer eller løse en ligning med en russisk-arabisk ordbok?
Og for det andre er utsagnet "i like måte" en tom frase, en likegyldighet, en gratis talemåte som burde være forbudt på alle språk. Særlig kjærlighetens.
Det er rått, fordi en jernbanestasjon er midlertidighet i stål, rastløshet og jern. Avskjed revet over som leddbånd. I realiteten, og togtrafikk er ikke annet, i realiteten er jernbanestasjoner bare et sted for oppbrudd og ankomster og siden forstand knapt et sted, fordi de to tingene opphever hverandre.