Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Josef Rubashov har spilt bort farsarven og familieformuen. Rett før klokkene i St. Petersburg ringer inn året 1900 kommer en eiendommelig gjest til ham. Rubashov blir utfordret til et pokerslag. Han har ikke noe igjen å satse bortsett fra sin egen sjel. Han taper pokerpartiet mot den underlige gjesten, og gjesten dømmer ham til udødelighet. Romanen strekker seg over hundre år og er en reise gjennom ondskapen og lidelsen i 1900-tallets Europa.
Omtale fra forlaget
Nyttårsaften 1899 sitter den notoriske spilleren Josef Rubashov i en leilighet i St. Petersburg. Han har spilt bort alt han eier og har. Gjeldsfengselet er neste stasjon. Utenfor vinduene fylles gatene av feirende russere. Men spilleren Rubashov er ikke ute og feirer. Han har en avtale. Med en mystisk gjest som skal by ham sitt livs hasardparti: "Du satser naturligvis din sjel, til fri forføyning, noe annet kommer jo ikke på tale."
Josef Rubashov taper pokerpartiet mot den underlige gjesten. Denne skyggenes konge med blålakkerte negler dømmer ham til udødelighet. Dermed sender Carl-Johan Vallgren sin helt ut på en makaber reise gjennom det 20. århundret.
Dokumenter vedrørende spilleren Rubashov er en overskuddspreget roman fra en velopplagt forfatter. En magisk arkivsamling, der en stakkars russer med maks uflaks gir oss muligheten til å se 1900-tallets lidelser med merkverdige briller.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2001
Format Innbundet
ISBN13 9788210046148
EAN 9788210046148
Serie Gynt-serien
Omtalt tid 1900-tallet
Omtalt sted Europa
Språk Bokmål
Sider 399
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En ting til slutt, herr Rubashov, som svar på spørsmålet Deres. Den beste avbildningen av tiden finnes kanskje i bøkene. Se hvordan dikterne leker den frem i lyset. Hva var en roman om ikke et forsøk på å blottlegge tidens vesen? Der blandes nået med fortiden og fremtiden. Mens du leser begynnelsen, vet du at slutten allerede er skrevet, den er der samtidig og parallelt, hundre sider unna. Tiden manifisterer seg i hele sitt mangfold. Det tar et visst antall minutter å lese fra A til B, men på den tiden assosierer du både bakover og fremover. På én linje kan det gå ti år, og på en hel side beskrives et eneste lite sekund. Dikteren stanser tiden eller skynder å den. Han gjør hopp og kast i kronologien. Slik manifiserer tiden seg i all sinrikdom i romanenes verden.