Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boken gir et portrett av femten forfattere, filmskapere og musikere. Forfatteren har blant annet snakket med dem om å holde ut, om å leve videre, om smak og behag, om små irritasjonsmomenter, og om døden. Samtalene er både alvorlige og humoristiske, og omhandler blant annet Jon Fosses høydeskrekk, Murakamis smerteterskel og Per Pettersons slitne sko.
Omtale fra forlaget
Jens M. Johansson har møtt et knippe av Norges, Nordens og verdens fremste forfattere, der de snakker om både de alvorlige temaene og de humoristiske detaljene, uten at det alltid er like lett å skille hva som er hva.
Er Kjell Askildsen lykkelig? Hvorfor smugspiser Lukas Moodyson kjøtt overfor sine barn? Og hva er det med de små brune fuglene Jonathan Franzen liker så godt? Jens M. Johansson har møtt et knippe av Norges, Nordens, og verdens fremste forfattere, og gjennom sine portretter får han frem nye og overraskende detaljer ved dem. Som Jon Fosses høydeskrekk. Eller Haruki Murakamis smerteterskel. Eller de mange par skoene Per Petterson sliter ut for å gå av seg sine problemer. Eller Dag Solstads påstand om at farens død, gjorde ham predisponert for å bli forfatter.
Jens M. Johansson får sine objekter til å snakke om både de alvorlige temaene, og de humoristiske detaljene, uten at det alltid er like lett å skille hva som er hva.
Døde fedre består av tolv portretter, men er samtidig skrevet av én forfatter med sitt helt eget blikk.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788210051920
EAN 9788210051920
Genre Personlige beretninger
Språk Bokmål
Sider 215
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jens M. Johansson har intervjuet noen av mine favorittmenn (Lindqvist, Renberg og Murakami), samt en rekke andre interessante herrer. Og på ett eller annet finurlig vis får han dem til å snakke om rare og fine ting. Anbefales!
Samtaler med helt spesielle helt vanlige menn
Jens M. Johansson har intervjuet femten menn. Femten menn som er interessante på hver sin måte. I sine offentlige roller som forfattere, musikere og filmmakere; som personligheter og som privatpersoner.
Som leser får vi små glimt inn i personenes verden, vi oppdager nye sider; irriterende og interessante detaljer. Mange av de intervjuede sliter med ensomhet, med å være synlige og de gir råd om hvordan en løser det mot den offentlige verden (ofte alkohol!). Flere er åpne om sin sårbarhet, om sorg og smerte. Om barndom og egne barn. Og om døde fedre. Og er det en fasit på myten om at mange mannlige kunstnere mistet sine fedre i ung alder?
Flere av samtalene leste jeg to ganger. Jeg ble litt klokere og kjente økt forståelse.
Portrettene sto på trykk i Dagens Næringsliv fra 2004 til 2011. Min største frustrasjon med boka var at noen av samtalene ble for utdaterte, for irrelevante.
Det var uvant at det ikke var bilder av de intervjuede, men jeg likte det. Et bilde kunne ha forstyrret den magien ordene skaper. Det blir mer plass til mine indre bilder uten fotografier.
Johansson skriver i forordet: "Jeg kan lure på hvordan disse stakkars menneskene jeg har portrettert egentlig føler det å bli silt gjennom meg, å ufrivillig bli litt som denne mannen de har snakket med i noen timer på et hotell, i en restaurant, eller under et besøk i deres eget hjem, selv om de var noe helt andre, helt uavhengig av meg. Jeg kan lure på det. Men det plager meg ikke. Det er sånn det er. De er sett gjennom mine øyne. Det er mitt blikk".
Listen over mennene vi blir litt bedre kjent med gjennom Johanssons blikk:
Kjell Askildsen
Jon Fosse
Haruki Murakami
Jan Eggum
Lukas Moodyson
Even Benestad
Tore Renberg
Per Petterson
Jonathan Franzen
Dag Solstad
Lars-Lillo Stenberg
Lars von Trier
Fenris
John Ajvide Lindquist
Karl Ove Knausgård
Forfattaren Jens M. Johansson har intervjua forfattarar og andre kulturpersonar om det dei driv med og om livet. Dette vert korte, men interessante portrett. Godt skrivne, og med andre spørsmål og vinklingar enn vi elles ofte finn i intervju i media. Dei fleste av intervjua har stått på trykk i Aftenposten tidlegare.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketUtdrag fra samtalen med Murakami:
- Alt handler om rytme, sier han. - Er rytmen god, kommer ordene. Bare da kan jeg begynne å lete etter melodier. Jakte på melodi etter melodi. Han sprer fingrene utover bordet.
- Jeg bruker tastaturet som en jazzpianist bruker tangentene. Jeg vet ikke hva som kommer til å skje når jeg skriver. Jeg har ingen planer, begynner med et enkelt bilde: for eksempel en mann som koker spagetti mens han lytter til radioen.
- Det er ikke mye å gå på?
- Nei, men det er nok. Så lenge jeg holder rytmen, stoler på den, må det. Alt jeg har lært om å skrive, kommer fra musikken, fra jazzen.
Fra samtalen med John Ajvide Lindquist, mannen som er kjent for sine skrekkromaner:
- Jeg har en drøm, sier han og ser ut som om han har kommet på noe passende.- En vag drøm som ligger og pulserer bak mye av det jeg skriver.
- Å?
- Å spille bass i et danseband.
- ..?
- Du slipper til og med å velge klær, tar bare den ene av de fem kanarigule dressene som er din. Ikke stå i front, ikke være vokalisten, bare spille bass. Og vi synger om det som er viktig. Om kjærlighet og løfter. Alle danser og alle tror på det. Vi også. Jeg også. Og vi smiler mot hverandre når vi spiller. det finnes ikke en ond tanke i hodene våre.