Omtale fra forlaget
To personer. To stemmer. To forfattere. Spennende, utfordrende, dramatisk. ROBIN: Jeg innser brått at jeg har driti meg ut big time. Aldri, aldri bruk navn. Det er egentlig jævlig enkelt. Ingenting kan trekkes tilbake, køddes bort, tida kan ikke snus. Aldri bruk navn, for faen. Hun er blank og fjern i blikket. Kanskje hun ikke oppfatta det? HEDVIG: Plutselig bare var de der. Det føltes som en diger flokk, selv om jeg visste at de bare var tre. Og de visste hva de gjorde. De visste hvordan de skulle få meg redd. Livredd. Robin fyller øyeblikkelig seksten og vet ikke hva han skal gjøre med livet sitt. Hedvig er 25 og skal snart gifte seg. Din vakre jævel! handler om et møte som begynner katastrofalt og vokser til noe som sjokkerer dem begge. Helene Uri og Arne Svingen har skrevet en provoserende og ladet tostemt ungdomsroman.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788205425958
EAN 9788205425958
Språk Bokmål
Sider 217
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
50-50 fjas og gull...har litt problemer med å si noe om denne merker jeg, men Svingen skriver som alltid bra! Litt usikker på hvem jeg skal anbefale den for også, i og med at halvparten er veldig fin, og resten er overfladisk pute-bok (som i hjelp dette her ble så utrooolig klønete at jeg må lese mens jeg gjemmer meg bak puta mi...). Er det noen andre som har litt problemer med å tro på Hedvig?
Begynner greit, gir innblikk i både raner og offers tanker og reaksjoner. Men så blir det bare teit. I overkant Cupido-inspirert, kjenner jeg...
Forsåvidt ganske spennende. Gode veksinger mellom de to hovedpersonene. Jeg synes boken har et noe voskent innhold til å være en ungdomsbok. Personene i boken er for overfladisk skildret, nærmest klisjeaktige.
Robin og kameratene hans raner en ung kvinne for lommebok og forlovelsesring. Robin kommer i skade for å si navnet til kameraten foran kvinnen og må ordne opp i etterkant ved å oppsøke henne. Hedvig, kvinnen de raner, blir først livredd og deretter forbanna. Det er tross alt 15 år gamle gutter det er snakk om, så hvorfor skal hun la seg skremme? De to forteller hver sin historie om et møte som starter ubehagelig, men utvikler seg til å bli noe helt spesielt og uventet.
Boken er delt opp i kapitler der hver av de to hovedpersonene forteller med sin stemme. Dette fungerer veldig godt og stykker ikke opp historien på noen måte, slik det av og til kan gjøre når en historie fortelles på den måten. Boken er velskrevet, flyter fint, virker naturlig og er dermed veldig lettlest og fengende. Med naturlig mener jeg at språket i Robin sine kapitler spesielt, ikke virker overdrevent ungdommelig, men akkurat passe for en 15 år gammel gutt. Jeg har lest en bok av Arne Svingen tidligere der språket i dialogene delvis ødela for meg. Begge karakterene blir fremstilt som komplekse med flere sider. Robin har en side med kameratene der han er ganske tøff, og en mildere og mer sårbar side hjemme med sin mor og to småsøstre og ikke minst når han er sammen med Hedvig. Han har vokst opp i et hjem der materielle goder ikke er en selvfølge, og der han stadig må stille opp som barnevakt og ta ansvar som eldstemann i huset. Hedvig er kanskje noe bortskjemt, og ihvertfall godt vant med ressurssterke foreldre både når det kommer til økonomi og utdanning. Nå har hun også funnet drømmemannen Gustav som hun snart skal gifte seg med. Han driver et eget vinimporteringsfirma og selv jobber hun i kunstgalleri. Jeg synes definitivt at Robin sin karakter er den mest interessante for Hedvig sin historie og karakter kan kanskje bli litt vel naiv.
Hedvig er 25 år og i tillegg forlovet, og Robin er 15 år! Under lesingen kunne jeg jo forestille meg at han er eldre, og det er godt mulig at Hedvig forestiller seg det også for å ikke tenke på hva hun egentlig holder på med. Det ene er, og det verste såklart, at hun utnytter en ung gutt og det i tillegg er ulovlig, og det andre er at hun går bak forloveden sin rygg. Boken problematiserer ikke dette så godt som den kanskje burde. For spørsmålet her er ikke hvorfor Robin innleder et forhold til Hedvig, men hvorfor i all verden hun gjør det? Hedvig har nok stort sett gjort som forventet av henne i livet, hun har en venninne som er motsatt og som pusher henne på at hun må leve livet litt mer. Forholdet mellom henne og forloveden virker å fungere veldig godt og da er det vanskeligere å forstå. Ranet gjør henne mer sårbar og åpner opp for mange nye følelser, men jeg synes ikke disse følelsene og årsakene til handlingene hennes kommer godt nok frem og karakteren blir derfor ikke like troverdig som Robin sin.
Jeg vil påstå at dette er en form for erotisk bok for ungdom og det føles litt rart i denne sammenheng. Ja, for det er altså en god del sex i boken, og dette er noe ungdommene som har nominert boken til Uprisen også påpeker, at det rett og slett blir litt for mye. Fordi Robin virker moden og reflektert mens Hedvig er usikker og naiv godtar man premissene for forholdet til en viss grad og på en annen måte en om alderen hadde vært motsatt. I kameratgjengen hans er det også sett på som et statussymbol at han har fått en eldre og så pen kjæreste. Begge disse tingene gjør at leseren håper at de to skal få hverandre til tross for at det er helt feil på alle måter. Jeg ser at denne boken kan provosere og utfordre forestillinger om hva som er rett og galt, men synes likevel det er problematisk at deler av boken blir litt som en Cupido-novelle (som en på bokelskere.no kalte det) som får det hele til å virke som noens seksuelle fantasi istedenfor en romantisk historie. Jeg tror ikke helt på kjærlighet mellom de to, men på det spennende og ulovlige i å være sammen. På den annen side så trigger det at du faktisk heier på noe som er både ulovlig og umoralsk en del tanker og spørsmål hos leseren. Jeg ser hvordan forfatterne har brukt visse grep for å få dette til, men jeg synes likevel ikke at historien er helt urealistisk, og spesielt ikke sett fra Robins ståsted. Når det gjelder Hedvig så er det mest realistisk at hun tenker tanken, men at hun faktisk lever den så til de grader ut er muligens vanskeligere for en voksen leser å tro på enn en leser i målgruppen.
Historien er som sagt velskrevet og godt fortalt og karakterene er stort sett troverdige. Jeg lar meg rive med av historien og forstår til og med til en viss grad hvorfor de to gjør som de gjør. Så jeg endte vel opp med å like boken relativt godt selv om jeg sitter igjen med litt blandede følelser etterpå. Boken er nominert til Uprisen som er en pris som handler om bøker for ungdom bestemt av ungdom, og jeg forstår godt hvorfor de liker denne. Kanskje spesielt fordi Robin sin historie er så troverdig og også fordi historien har et veldig godt driv. Jeg tror de to forfatterne har skrevet en bok som virkelig fenger målgruppen med et ungdommelig språk og spennende oppbygging. Det blir veldig spennende å se hva ungdommen bestemmer seg for når prisen deles ut 30. mai.
Jeg slukte Din vakre jævel med hud og hår, men samtidig er det en problematisk fortelling da den tar for seg et seksuelt forhold mellom en voksen kvinne og en gutt på 15 år.
Jeg har null problemer med å forstå at leserne har nominert boken til Uprisen. På samme tid har jeg et veldig ambivalent forhold til historien, den gav den meg rett og slett en ekkel smak i munnen. Dette handler om en voksen person som innleder et forhold til en som, sett med lovens øyne, fortsatt regnes som et barn. Hovedpersonen Hedvig, som er den voksne, er klar over at dette er galt og det nevnes flere ganger, allikevel velger hun å innlede et forhold til 15 år gamle Robin.
Hva hvis historien hadde handlet om en 15 år gammel jente og en 25 år gammel mann? Da vil jeg tro at meningene om boken hadde vært lang flere og sterkere enn hva vi har sett frem til nå. Det kan jo også diskuteres hva en kvinne på 25 har tilfelles med en gutt i tenårene.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketNoen ganger er det vanskeligere å skrive to setninger enn å snakke i en halvtime.
Noen sa en gang at forelskelse er nær beslekta med galskap. Jeg tror de var inne på noe.
For mamma har helt rett, hverdagen kan plutselig bli snudd helt på huet. Det skjer bare så utrolig sjelden.
Hva er vitsen med å ha et talent om man ikke bruker det?
Jeg vet jo at det med Robin og meg bare er...tull. En slags fantasi, som ikke overleve en halvtime i real life. En boble som sprekker i dagslys. En drøm som ikke kan gå i oppfyllelse.
Stikkordet er: forbudte følelser. Og nå er det like før jeg begynner å bruke dette som et emneord på jobb. For nå er det faktisk noen bøker i denne kategorien.
Ikke at det er big news, men temaet er en gjenganger i 2012.
Etter tips har jeg lest Svingen/Uri, Glaser Munch og Sunne. Og her er det forskjellige innfallsvinkler på det å føle forbudte følelser - men alle tre har en fellesnevneren, at det i bunn ligger et annet større problem og ulmer: stor aldersforskjell.
Noen tar til fornuften, andre kaster seg ut i det, noen ender godt og andre dårlig.
Noen tar til vettet, andre drar den så langt det lar seg gjøre. For noen blir det en liten hemmelighet, for andre blir det oppstyr når sannheten kommer frem.
Noen av bøkene klarer å holde på spenningen til nærmest siste side - og det er vel og bra.
Andre kaster seg til sengs og detaljene er juicy og rike. Kvaliteten på disse bøkene spriker veldig. Når man spør seg om hva som er intensjonen med å skrive om akkurat dette emnet, så tror jeg de forskjellige forfatterne har ulike motiv.
Jeg har forholdt meg ganske forsiktig i å påpeke hvem det er jeg liker og ikke.
Les bøkene selv og se om dere er ser det samme som meg. At dette er et brennhett tema er det ingen tvil om!