Det var grønt
roman
av Kjersti Anfinnsen (forfatter).
Kolon 2013 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Det er ikke mye som gjør livet verdt å leve for hovedpersonen i Det var grønt. Angstfylt, trist og sint har han trukket seg tilbake fra verden og fordriver tiden med å jobbe som tannlege, se på tennis og kjøpe sex. En dag kommer den elleve år gamle sønnen hans, Steffen, på døra med ønske om kontakt. Moren hans har nylig dødd etter lang tids sykdom. Det blir en vekker for den misantropiske tannlegen, som ledes til å vende tilbake til barndommen, familiens hemmeligheter, til menneskene og seg selv.
Bokdetaljer
Forlag Kolon
Utgivelsesår 2013
Format Heftet
ISBN13 9788205453180
EAN 9788205453180
Serie Semikolon
Språk Bokmål
Sider 117
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
1 16 9 2 0 0Bokomtaler
Kjersti Anfinnsen er en spennende forfatter. Etter å ha lest "De siste kjærtegn", fikk jeg lyst til å lese mer av henne. Jeg har begynt på hennes romandebut, "Det var grønt". Hovedpersonen i boka jobber som tannlege, men lever ellers et ensomt og isolert liv i en leilighet i sjette etasje av en høyblokk i byen.. Hjernen hans liker ikke mennesker og forandringer sier han. Han adopterer likevel en katt fra dyrebeskyttelsen uten å vite om han liker å leve med katter. Katten får navnet "Styggen". En dag dukker sønnen hans på elleve år opp og vil ha kontakt. Sakte men sikkert endres livet hans. Forfatteren har godt språk og fine beskrivelser. Flott debut!
Herlig roman, som er både trist og veldig glad! For det første så var det noe fascinerende med de veldig lange setningene, bare avbrutt av og til med komma. Det ble noe intenst og levende når jeg leste.
Videre var boka veldig god på beskrivelsene til hovedpersonen, helt i fra sitt totalt ensomme liv, og til hans elleveårige sønn kom inn i livet hans. Hvordan han endret tenkemåte, oppførsel, følelser og alt, helt ubevisst.
Boka var kort, bare drøyt 100 sider, og jeg ble ferdig på to korte kvelder. Det bidrar også til en litt mer intens følelse av handlinga. Veldig artig å bli kjent med hovedpersonen og sønnen, og samtidig se hvordan hovedpersonen bli mer kjent med seg selv. Han oppdager stadig nye ting fra sin egen barndom og historie som gjør at han blir mer trygg på seg selv, og som forklarer mye om hvorfor ting er som de er.
Anbefales absolutt til alle som er glade i korte bøker, glade historier, litt tristhet, familie, og en god lesestund!
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Emiliesk siterer Det var grønt av Kjersti Anfinnsen
17:00, 11. september 2020 Ingen har det som favoritt.
Noe må skje, jeg må finne på noe annet, kanskje stikke bort til mora mi og røske mer opp i fortida vår, nei, ingen av oss orker det, vi orker knapt å se på hverandre, kan jeg tenke meg, men tanken på henne minner meg på at jeg kan kreve helsetjenester fra staten, og sjøl om det byr meg imot, er det i alle fall et tidsfordriv
Vannflaske siterer Det var grønt av Kjersti Anfinnsen
14:27, 15. mars 2024 Ingen har det som favoritt.
Gleden sitter så langt inne at jeg knapt får tak i den.
Emiliesk siterer Det var grønt av Kjersti Anfinnsen
17:19, 11. september 2020 Ingen har det som favoritt.
Jeg tar meg sammen, sier at jeg faktisk kan trenge hjelp på flere områder, at jeg er interessert i en diagnose fordi jeg var en hjerne som ikke lar meg være i fred
Emiliesk siterer Det var grønt av Kjersti Anfinnsen
20:32, 11. september 2020 Ingen har det som favoritt.
Dem kler du, sier jeg. Takk, sier hu og jeg tror det må være det første fine jeg noen gang har sagt til mora mi, jeg har for eksempel aldri sagt til henne at jeg er glad i henne, jeg er ikke så veldig glad i henne, hvis jeg noen gang skal si det til henne, trur jeg at det blir vanskelig
Emiliesk siterer Det var grønt av Kjersti Anfinnsen
17:21, 11. september 2020 Ingen har det som favoritt.
Jeg tar det for gitt at du har kildesortert, sier han. Jeg tør ikke engang å kikke, av frukt for å eksplodere. Det er aldri for seint å bli voldelig
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
66 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
