Det kjempende mennesket

maktens etikk

av Nina Karin Monsen (forfatter).

Fagbokforlaget 2000 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 3.50 (2 terningkast.)

13 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Det kjempende menneske er et forsvar for den rette kamp. Forfatteren ønsker å gjøre leserne oppmerksomme på egen makt eller de muligheter vi har til makt og maktmisbruk. Men også den makt som ligger i avmakten, blir trukket frem. Hun avslører kamparenaene i samfunnet og oss selv, og gir treffende beskrivelser av maktspillene. Det gjelder å ta makten over sitt eget liv. Kampen mot det onde i oss selv, i våre medmennesker og i samfunnsutviklingen er en nødvendig kamp om en ønsker å bli et helt, sunt og godt menneske - en person. "Ett av de betydeligste arbeider om maktmisbrukets vesen som er utgitt på norsk." Jan Brøgger "Det ho skriv om tilgiving er noko av det beste eg har lese." Jan Inge Sørbø Forfatteren og filosofen Nina Karin Monsen har skrevet bestselgende bøker som Det elskende menneske, Velferd uten ansikt og Under godhetens synsvinkel. 1. utg. av denne boken ble utgitt på Universitetsforlaget i 1990.

Bokdetaljer

Forlag Fagbokforlaget

Utgivelsesår 2000

Format Heftet

ISBN13 9788276745955

EAN 9788276745955

Språk Bokmål

Sider 222

Utgave 4

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

0 0 1 1 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

[ Slettet bruker ] siterer Det kjempende mennesket av Nina Karin Monsen

18:28, 16. mars 2022 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1

Ofte er enhver gruppe, uansett størrelse, ledet av én
eller noen få individer -- som oftest de mest profesjonelle
leverandørene av premisser og definisjoner. ..

Derfor kan den ene forme de mange; gruppens førere former
gruppen. Det er helt avgjørende hva slags sjelelig eller
åndelig innstilling de få førende individene har.

Det er med herredømme i grupper som med moter; de få
kreerer konfeksjonsklærne og pop-musikken for de mange
millioner.

I motsetning til det sosialdemokratiske menneskesyn, hvor
individet anses som produkt av miljøet, er det heller
slik at miljøet er et produkt av de få mektige.

Men de mektige skjuler seg gjerne, og amatørene er opplært
til ikke å få øye på førerne i sin egen masse.

At disse likevel finnes kan en oppdage når en masse eller
gruppe lenge svinger i holdning, men så faller overbevist
ned på den ene siden når den ledende, med størst autoritet
i flokken, har talt. Eller når et miljø er stivnet til
og ikke er i stand til fornyelse. Da er lederne dogmatiske
og enhver diskusjon har lenge vært forbudt.

Det åndelige klima i små eller store miljøer avgjør også
holdningene som råder mellom enkeltmennesker, og mellom
grupper og masser.

Anti-intellektualisme, føleri og mangel på kultur
skaper tomhet og avstand på det individuelle planet, og
fiendskap mellom grupper og masser. ..

Én ubuden fremmed, én avviker, er tilstrekkelig til å si
noe om det åndelige klimaet som råder, enten i et selskap
eller i et land. ..
Det er et tankekors at mange ledere lider av herskesyke,

og at de fleste grupper har en tendens til å utpeke
maktmennesker til ledere.

..Her i landet har Aksel Sandemose formulert forholdet
mellom det lukkede miljø og den uønskede fremmede
i En flyktning krysser sitt spor.

Janteloven er loven om møtet med den ene ubudne fremmede:

Du skal ikke tro at DU er noe. (..)

man er simpelthen et null.
Å komme inn i en ny skoleklasse, forsøke å bli medlem
av et etablert miljø, en gammel forening eller et parti,
begynne i ny jobb eller flytte, vil nesten alltid medføre
at en i noen grad opplever seg selv som usynlig,
som ingen.

Mange mennesker overhører, overser, fortier, nedvurderer
og latterliggjør fremmede.
Det kan ta lang tid å bli noen i gruppens øyne.

Gruppen ser med andre ord på seg selv som herskerne.

De er normsettere, trendsettere, de definerer og styrer
verden.
Alle utenfor gruppen er annenrangs, kanskje til og med
ikke-eksisterende.

Om den fremmede tar inn over seg Jantemenneskets bilde av
seg, blir han liten og svak,
får behov både for en veileder, fører og hersker.

Ens litenhet blir så fundamental at en åndelig herre
er absolutt nødvendig.

( kildetekst )

tankekrus-