Jeg kan nok ikke skryte av å være spesielt opptatt av historie, men noen bøker har jeg da lest i årenes løp;
- Gjerne bøker som tar for seg litt spesielle "hendelser" eller tema, satt inn i et større historisk perspektiv som her hvor livet for rik og fattig og Nord Europas utvikling gjennom 1600 tallet syes godt sammen..
Og dette synes jeg Næss gjør på en veldig fin måte. Vi får oppleve godt dokumenterte historier om alt fra heksebrenning til farefulle seilaser fra Nederland eller Danmark-Norge til diverse destinasjoner i Asia. Og en mengde adelige intriger samt de regjerende konger i Nordens evige krigslyst.
Men viktigst, synes nå jeg, er historie fortellingen om alle de større faktiske hendelser som fant sted dette århundret. Utviklingen av landegrensene, særlig mellom Norge, Sverige og Danmark, skildres detaljert og overbevisende med gode kildereferanser og god åpenhet om de tilfellene hvor kildene er usikre, motstridene eller mangler.
Boka er i hovedsak en historiebok og kunne fort bli et oppslagsverk for de spesielt interesserte. Når Næss velger å flette inn en rekke enkelt mennesker og deres faktiske skjebner blir boka berikende og god lesning også for de som ikke først og fremst er opptatt av historie.
Språk og ordvalg er på høyt nivå og med på å gi denne boka en femmer.

Det glemte århundre - av Atle Næss, er en bok på noen og 360 sider. Men jeg spør meg, er ikke dette mer en samling av essays samlet sammen? Boken er på sitt beste når den går inn på de skjebnetunge disposisjonene som Suverenene , som de dengang ble omtalt som - med rette - la føringene for sitt enkelte land ikke bare for årtier fremover men for de neste århundrene fremover også. Å tro at de andre individ-historiene i boken blir av samme formatstørrelse, - når vi altså leser i avsnitt etter avsnitt at her blir intet mindre enn land satt i støpeskjeen, så må det bli, sånn jeg bedømmer det - at det andre blir av heller ringe verdi. De andre menneskelige fortellingene blir hver gang antiklimaks - og vel så det. Det er, skjønner jeg etterhvert, ingenting annet å gjøre enn å bla frem til der handlingen IGJEN fortsetter hvor vi slapp sist: hvor de svære møllesteinene maler alt som kommer mellom dem og der Skandinavia forandres og blir mer av det Skandinavia vi kjenner av i dag. Ideen om å la andre bilder, fortellinger - ja, andre stemmer, komme frem enn bare Kanseliene, General-løytnantene, Stattholderne var en god tanke - sikkert under planleggingen av denne bok, allikevel; så blir det - ihvertfall når jeg som leser leser meg gjennom denne bok - et feilvalg. Forøvrig må jeg gi skryt til Næss for sin gode formuleringsevne, valg av ord. Jeg mener mye av det ligger på et veldig høyt plan. Sånn at det er blitt sagt.

Bøker jeg ønsker å lese før 2026 det året jeg blir 40