Det aller minste
roman
av Nikolaj Frobenius (forfatter).
Gyldendal 2004 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Et fotografi gjør at Jon begynner å undres på hva som egentlig hendte da moren tok livet sitt. Følelsen av å være stengt ute fra en hemmelighet får ham til tenke at det eneste han ønsker er å kverke storebroren sin. Helt siden de var små har Jon og Aksel kranglet og slåss, og forholdet bygges etter hvert opp til en lumsk og tilsynelatende uløselig konflikt.
Omtale fra forlaget
Et tilsynelatende uskyldig fotografi gjør at 17 år gamle Jon begynner å undres: Hva hendte egentlig da moren tok livet sitt et år og fire måneder tidligere? Han har også et problematisk forhold til storebroren sin. Helt siden de var små, har Jon og Aksel kranglet og slåss, og forholdet bygges etter hvert opp til en lumsk og tilsynelatende uløselig konflikt. Det aller minste er en kort roman om de aller minste tingene i livet: Er det noen vits i å leve? Å tenke? Å gjøre opprør? Romanen er beslektet med Frobenius’ teaterstykke Mikromani som ble oppført på Nationaltheatret våren 2003. «. en bok som får sagt mye på kort tid og som kan leses flere ganger uten å miste gnisten.»Simen Hagerup, Dagsavisen«. på mange måter en overraskende roman fra Frobenius. Men den er også en av hans beste . en av bokhøstens store bøker.»Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad«Formfullendt roman om en families sammenbrudd.»Fartein Horgar, Adresseavisen
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2004
Format Heftet
ISBN13 9788205325289
EAN 9788205325289
Serie Gyldendal pocket
Språk Bokmål
Sider 153
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 3 3 0 1 0Bokomtaler
Dette er en veldig sår roman om tre søsken - Aksel, Jon og Ina - som har mistet sin mor. Hun tok sitt eget liv for litt over et år siden, og etter dette forsvant på mange måter meningen med tilværelsen for dem. Faren er lenket til rullestolen, og deltar ikke lenger i livet deres.
Jon og Aksel har kranglet så lenge de kan huske, og de er helt fastlåst i konflikten dem i mellom. Ine vil bare flykte fra alt. Fra rullestolen sitter faren og skuler, uten å ytre seg. Alt som betyr noe for ham, er å få høre en spesiell LP med musikk av Schubert hver eneste dag ...
Jon grubler over mye. Er det noen vits i å leve lenger? Hvorfor endte moren sitt liv oppe på vidda? Hva skjedde egentlig? Skal han gi etter for de destruktive kreftene som slites i ham?
Gjennom et enkelt og nakent språk evner Frobenius å tegne et bilde av en familie på kanten av stupet. Hva er egentlig vitsen med det meste når ingen bryr seg?
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Ann-Iren Leüba Janitz siterer Det aller minste av Nikolaj Frobenius (side 37)
19:59, 28. mai 2011 Ingen har det som favoritt.
Det er jo meningsløst å lese. Og det er jo det jeg liker ved det, at det ikke fører til noen verdens ting. Å lese om gamle tider er vel det mest meningsløse noen kan gjøre. Fortida er like fullkomment umulig å forandre som framtida. Ordene på boksiden. Lesningen i et rom med en lampe. Stillheten. Det er ingen som vet at du sitter der å leser. Du forteller det ikke til noen. Ingen vil noensinne få vite det. Sånn likte jeg å tenke på det.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
