Omtale fra forlaget
Aisha Shezadi Kausar var en kjent figur i det norske islamistmiljøet da hun reiste til Syria og sluttet seg til IS i 2014. Med seg hadde hun sin ettårige sønn. Noen måneder senere var gutten død. Tre år etter dukket Aisha opp i en kurdisk fangeleir og sa hun ikke lenger var del av IS. Men hvordan kunne en jente fra Bærum i det hele tatt slutte seg til en terrorgruppe som sjokkerte en hel verden? Kristin Solberg, kjent som Midtøsten-korrespondent for NRK, har stått ved frontlinjen i kampen mot IS, ofte i frykt for sitt eget liv. I jakten på svar har hun reist i restene av kalifatet og i tre år ført samtaler med Aisha og dem rundt henne. Resultatet er en historie om oppvekst med mobbing og vold, om radikalisering og om livet i kalifatet. Det er også fortellingen om en journalist som har sett IS' grenseløse brutalitet med egne øyne.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2023
Format Heftet
ISBN13 9788203397806
EAN 9788203397806
Omtalt tid 2000-2009 2010-2019 2020-2029
Omtalt person IS (organisasjon) Aisha Shezadi Kausar Kristin Solberg
Språk Bokmål
Sider 445
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne boka ga svar på en del ting jeg har lurt på når jeg har lest om kvinnene som frivillig reiste fra Norge til Syria og IS. Troverdig og oppriktig fortalt fra en av kvinnene selv, Aisha. Solberg gjengir det usentimentalt og saklig. Nyansert og bekreftet ved intervjuer av mennesker i Aishas fortid og omgangskrets. I løpet av boka tenkte jeg også mye på alt Solberg selv må ha opplevd på sine reiser, og håper hun gir ut en bok om sitt eget liv som utenrikskorrespondent! Jeg hørte lydboka, der Kristin Solberg selv leser. Det kan anbefales!
En interessant bok. Kjenner lite til IS og hvilke mennesker som blir en del av dette. Ga meg et utvidet perspektiv.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketKanskje er der slik at en krig ikke har noen vinnere, bare uendelig mange tapere
For med èn gang man definerer et felleskap, skaper man også et utenforskap'
Men du ville heller ha en far som oppførte seg bra, enn en far som ga deg alt du pekte på og juling i tillegg
Det finnes kanskje ingen grenser for hva et menneske kan gjøre mot et annet, hvis det er blendet av ideologi og ruset på vold. Likeledes ingen grenser for hva det kan forsvare, hvis det ser hva det vil og tar avstand fra resten.
Hvis ingen hadde blitt utsatt for vold i barndommen, ville det vært mye mindre rekrutteringsgrunnlag for terrorgrupper.