Norunn har plutselig blitt singel. Endre har pakket bagen og dratt. Datteren på tre skal de dele på. Annenhver uke. Da blir det kanskje lettere å få ferdig masteroppgaven? Men, Norunn går rundt i en døs. Tiden bare flyr uten at hun får gjort noe fornuftig. Lånekassen har trukket tilbake støtten, så leiligheten henger i en tynn tråd. Datteren er i verste trassalder, og både slår, sparker, og spytter når hun henter i barnehagen. Noen ganger vet ikke Norunn hva som er verst; å være alene, eller å være alene om ansvaret for en treåring. Hvem var hun egentlig før hun møtte Endre? Hvordan skal hun takle sin nye tilværelse?

Lettlest om sårt og vondt tema. Håpløsheten siver ut gjennom sidene når Norunn sliter med datterens sinneutbrudd, masteroppgaven, og økonomien.

Oslo by er svært nærværende i boken. Alltid hyggelig å se for seg gatene romanpersoner beveger seg rundt i.
Men gangsyn savnes hos Norunn. Hun mener blokkene på Ammerud er vakre (!) og finner det uforståelig (!!) at folk synes indekshuset er Oslos styggeste. "Kraften" i det. I så fall om det velter! - Hva med en tur gjennom Josefines gate, og få øynene opp for hva arkitektur er?
Boken er feil fortalt - vi får etter hvert vite Norunn var 24 da hun traff Endre, og at de var sammen i 8 år. Hun er 32 altså - det skulle vært presentert i starten. - Først på s. 96 får vi opplyst at Endre er psykolog, noe som gjør det særs lite troverdig at han kaller hennes naturlige sorgreaksjon for "en hersketeknikk". Først mot bokens slutt får vi noe inntrykk av Endre, enda boken handler om tapet av ham.
Den tre år gamle datteren er tidenes advarsel mot å få barn. Raserianfall på "oppunder tre kvarter" må legges inn i alle tidsskjema. Hun spytter på sin mor, sparker, slår, hiver sko og slår i veggen. Hva med å ta nakketak på rælet? Selvforsvar er fullt lovlig. Trolig var det henne - mer enn Norunn - som fikk Endre til å flytte ut.
Ellers dreier boken seg mye om å være ludder på by'n. Etter et brudd er det nettopp vanskelig å gi seg i kast med en ny. Men sånt bryr ikke Norunn. Her er det menn i flertall. Hvorfor tar hun seg ikke like godt betalt for ludderfaktene sine, når økonomien støtt plager henne?

Litt karikerte karakterer men fengende handling

Dette er en liste over alt jeg har lest i 2019