Omtale fra forlaget
«Maid barget go vuitet Sámi Grand Prix. Njoarostit?» Bajásšattadettiin lei Ella Marie Hætta Isaksenii sámi rámisvuohta diehttelas, muhto dađistaga vásihii ahte ii buohkaide earáide lean dát ollenge seamma diehttelas, ja ahte dat nai sáhtii hárdit soapmásiid. Iežas historjjá guorahaladettiin gávnnahii ahte su lagamus bearrašis leat dovdan dáruiduhttima, heahpada ja identitehta massima. Ja son ieš lei maid vásihišgoahtán muhtun dain seamma áššiin. Ovtta beaivvis nubbái gárttai Elle Márjái rolla sámi álbmoga ambassadevran, go son dego geaidumiin darvehii NRK Stjernekamp gehččiid beroštumi go juoiggai Máze gili. Muitalusat, maid geahččit dan maŋŋel muitališgohte sutnje, movt buolvvat buolvvaid maŋis leat vásihan bajásšaddat sápmelažžan, gárte goasii beare noađđin 20-jahkásažžii. Muhto son ipmirdii ahte go muitala iežas birra, de muitala seammás sin birra – vuostehágu, heahpada ja dáistaleami, muhto maiddái oktavuođa, ilu, rámisvuođa ja doaivaga. Ja ahte son ieš lea oassi ođđa nuorra sápmelaččaid lihkadusas mii sáhttá hábmet buoret boahtteáiggi.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2023
Format Lydfil
ISBN13 9788202800963
EAN 9788202800963
Genre Personlige beretninger
Omtalt person Ella Marie Hætta Isaksen
Språk Nordsamisk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne burde alle lese!
God blanding av kultur, historie og privatliv. Hætta Isaksen tar opp store samfunnsspørsmål som rasisme, undertrykkelse og miljø med mer. Jeg følte jeg fikk en «rask innføring» i noe av samisk kultur og historie som jeg kunne ønske at var noe jeg allerede visste. Det var det dessverre ikke og det er nok også noe av poenget med denne boka. Uvitenheten, mangel på kunnskap. Fordommer, rasisme, undertrykkelse, strukturelle problemer. Koblet sammen med samhold, stolthet, trygghet, tradisjon, formidling og ivaretakelse. Dette var virkelig bra. Jeg håper at mange velger å lese denne , for her er det mye viktig!
Ella vokser opp i Tana, og tror at alle i Norge snakker samisk, som hun og familien. Hun er stolt av sin herkomst, men skjønner etterhvert at det å være same kan være problematisk. En del nordmenn blir provosert fordi samene vil ha skilt, power pointer, etc, oversatt til samisk. Hun blir kalt hårsår og masete.
Ella får høre om familiens møte med fornorskningen, og spesielt tantens opplevelser fra internat-tiden, berører.
Nå bor Ella i hovedstaden, og tar seg stadig oftere i å tenke og sende meldinger på norsk i stedet for samisk. Det tar en liten uke hjemme i Finnmark for å få tilbake flyten i språket.
Etter deltagelsen i «Stjernekamp», blir Ella plutselig ambassadør for den samiske befolkningen. Andre samer forteller henne sine sterke historier, og selv om det ble litt i meste laget for 20-åringen, valgte hun til slutt å dele både sin og andres historier. Håpet er at nye generasjoner av samer skal stå rakrygget og være stolte av herkomsten sin.
En skikkelig god, lærerik, tankevekkende, og vond bok. Den fortjener mange lesere!
Ærlig og tøft om det å vokse opp som samisk i dagens Norge og en del om historien.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJoik er jo ikke bare musikk. Joik skildrer livet, det er et eget språk. Du kan aldri joike om noe eller noen, du joiker dem eller det. Det blir litt som å male: Du maler ikke om fjellet, du maler fjellet. Melodien i joiken maler fram bildet av den eller det du joiker – for eksempel hvordan fjellet stuper bratt ned og forsvinner i havet, eller hvordan noen myke fjellformasjoner bølger seg gjennom landskapet. Den temperamentsfulle elva. De hissige strykene. De dorske elvemunningene. Joik er en måte å kommunisere på. Brukt til å roe ned reinsdyrene, eller til å minnes dem som ikke er her mer. Til å fortelle historier.
71 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket