Omtale fra forlaget
«Burde skremme vette av oss»
- Terningkast 6, Cathrine Krøger, Dagbladet.
«Stramt om hvordan nazismen skapes og opprettholdes av tysk industrikapital.»
- Terningkast 6, Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
«Éric Vuillards små bøker er storslått historisk litteratur. (...)eg kan knapt vente på neste bok frå Vuillard.»
- Eivind Myklebust, Klassekampen
«Vuillard gir oss en intens og nærgående skildring av hvordan det sosialrevolusjonære gradvis slår over i uforsonelighet og fanatisme» - Karsten Aase-Nilsen, Vårt Land
«Éric Vuillard er med ett på alles lepper. Med ujevne mellomrom dukker det opp forfattere og bøker som i kortere eller lengre tid har den effekten, fortjent eller ufortjent. Noen ganger slår det ikke til. Som for eksempel med Fifty Shades of Grey (2011). Andre ganger innfris alt av forventninger og mer til. Jonathan Littells De velvillige (2006) var et slikt tilfelle. Franske Éric Vuillards 'Dagsordenen' er et annet.»
- Erlend Loe, Aftenposten
--------------------------------------
Vi befinner oss i Berlin den 20. februar 1933 foran Riksdagsbygningen. Bak et tykt lag av tåke ankommer en rekke tyske industriledere i dyre biler. Servile sjåfører åpner dørene for dem, uklanderlig antrukket i dresser med vest, skjorter med løse snipper og elegante frakker stiger de ut av bilene sine på elvebredden, og forsvinner så den ene etter den andre mellom bygningens massive søyler. De skal på et hemmelig møte med Hermann Göring og Adolf Hitler. Skikkelsene representerer de 24 fremste lederne for storindustrien i Tyskland, som Thomas Mann skal ha omtalt som «elendighetens foregangsmenn». Fortellingen tar leseren med bak kulissene i 1930-årenes Tyskland og Østerrike før utbruddet av 2. verdenskrig, og viser hvordan konsentrasjon av penger og makt i hendene på noen få, kan føre til en utenkelig katastrofe for alle.
Oversatt fra fransk av Elin Beate Tobiassen.
Forlag Solum Bokvennen
Utgivelsesår 2019
Format E-bok
ISBN13 9788256020867
EAN 9788256020867
Omtalt tid 1918-1939
Omtalt person Adolf Hitler Hermann Göring
Språk Bokmål
Sider 115
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Goncourt-prisen 2001
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Så enkelt og effektivt: Dette er et 100 siders rasende essay om svake ledere og medløpende industriherrer som hjalp Adolf Hitler på 1930-tallet. Det begynner med et møte mellom industriledere som i 1933 trår til for å hjelpe nazistene med finanser på et kritisk tidspunkt. Du har kanskje hørt om disse bedriftene: Siemens, Opel, BMW og flere.
En stor del av teksten handler om Anschluss, den tyske annekteringen av Østerrike i 1938. Vuillard viser hvordan vårt visuelle bilde av nazismens framvekst og krigens første fase fortsatt er styrt av propagandaminister Joseph Goebbels. Det var nazistene som filmet det som i stor grad var regisserte tablåer.
Derfor er også bildet av Anschluss, med folkemasser som jubler ved synet av den perfekte tyske krigsmaskinens ankomst, falskt. I virkeligheten var ikke den tyske armeen på dette tidspunkt spesielt solid, og i Østerrike var alle motstandere kneblet i det filmkameraene begynte å ta opp.
Les denne boka i ett jafs, gjerne i en lesesirkel. For du kommer til å ville snakke om den etterpå.
Intenst og konsentrert om forløpet til 2. verdenskrig.
Gjennom en serie korte vignetter eller situasjonsbilder tar Vuillard oss gjennom månedene da Hitler og hans nærmeste støttespillere skremte og truet seg til «anschluss» med Østerrike. Det er glitrende og tankevekkende gjenskapt.
Jeg trodde boka i større grad skulle handle om de økonomiske bakmennene i nazi-Tyskland på 30- og 40-tallet. Boka starter med dette, men så går den over til å i større grad fortelle om da Tyskland invaderer Østerrike i mars 1938, og så kommer den tilbake til disse bakmennene litt på slutten.
Uansett en godt skrevet bok som er svært interessant.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDe største katastrofene innvarsles ofte med små skritt.
Verden lar seg bløffe. Selv den mest seriøse og rigide verden, selv den gamle verdensordenen, om den kanskje ikke viker for rettslige krav, om den ikke gir etter for folkets opprør, så gir den alltid etter for bløff.