Dagbok
(epitafer)
av Tomas Espedal (forfatter) og Tomas Espedal (oppleser).
Gyldendal 2021 Lydfil
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Følelsessterke notater fra et år døden har satt sitt preg på. Om å leve videre med tapet, om å gjenopplive en mening, å vende tilbake til hverdagen og arbeidet - til en slags lykke. Tomas Espedals Dagbok (epitafer) er nettopp det tittelen sier: en dikters opptegnelser fra et år - et år døden har satt sitt preg på. Og boken er selvfølgelig mye mer. Tomas Espedal er en språkkunstner av sjeldent kaliber, og i denne boken fester han dikterens grep om dagboksjangeren, spiller med den, utvider dens muligheter. Her er personlige nedtegnelser som til tider er nådeløst ærlige i sin selvransakelse, men her er også notater om hverdagslige gjøremål, reiser og arbeid, små erindringsglimt. Det dagbokaktige kontrasteres av vakre, prosapoetiske meditasjoner over døden, formidlet med et usedvanlig følelsesmessig nærvær. Det dreier seg om tap, og om å leve videre med tapet, om å gjenopplive en mening, å vende tilbake til hverdagen, til arbeidet, til ens nærmeste - til en slags lykke.
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2021
Format Lydfil
ISBN13 9788205549302
EAN 9788205549302
Språk Bokmål
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
4 15 8 2 1 1
Lise Forfang Grimnes
Tom Arne MøllerbråtenSitater fra dette verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Dagbok av Tomas Espedal
20:33, 10. oktober 2013 Ingen har det som favoritt.
Jeg elsker å forsvinne. Idet jeg åpner en bok, er jeg tilbake i barnet: jeg visste ingenting bedre enn å gjemme meg, sette meg bak døren, krype inn i klesskapet, klatre opp i trærne og sitte helt stille til det ikke lenger er mulig å skille denne glemselen fra naturens egen. Eller opphøre bak døren, forsvinne i triangelet av dørkarm, linoleum og skygge. Vi sier: han forsvant i en bok, ble oppslukt av historien. Men like bedøvende som det å forsvinne, er ritualene som er forbundet med det å lese. Du setter deg i stolen, tenner lyset og forsvinner. Du legger deg i sofaen, åpner boken, kjenner lukten av papir og forsvinner.
Forsvinner hvor?
Jeg ser det nye i alt det gamle. Det er ikke skjult, men vanskelig å få øye på siden det er så tydelig.
Jeg liker å tenke på skrivingen som et håndverk. Jeg tenker med hånden. Alt det jeg ikke tenker med hånden, er tanker. Å tenke med hånden: det er dette som er å skrive. Man kan ikke unngå å legge merke til at skriften er eldre og klokere enn den som sitter og skriver. Skriften er der på forhånd, og det er om å gjøre å følge språket når det arbeider, det er dette som er å skrive.
[ Slettet bruker ] siterer Dagbok av Tomas Espedal (side 11)
21:12, 8. februar 2011 2 har det som favoritt.
Jeg skulle virkelig ønske det var mulig å bo i litteraturen.
Thomas Heie H. siterer Dagbok av Tomas Espedal (side 11)
21:14, 7. mars 2013 2 har det som favoritt.
I høyden, et tynt og gjennomtrengende lys, i nattens nærhet; dette må være lesingens sted, et stille rom i fritt fall, her sitter jeg og faller, der ligger du og leser.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
162 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
