Dagbøkene

1996-2018 : roman

av Kristian Klausen (forfatter).

Cappelen Damm 2019 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.88 (8 terningkast.)

28 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Dagbøkene 1996-2018 undersøker skrivingens innerste grunn hos et menneske, og hva som skjer når det hemmelige og private blir en del av den litterære offentlighet. Fortelleren i denne romanen er en bibliotekar som har skrevet dagbøker i 22 år. Han er også en obskur novelleforfatter, uten særlig suksess. Nå bestemmer han seg for å finpusse de mest poetiske partiene fra dagbøkene, til en liten prosa-utgivelse. Men redaktøren vil noe annet: Hvorfor ikke utgi alle dagbøkene, uredigert og usensurert? Fortellerens eks-samboer, eks-kjærester, jobbkolleger, venner, slekt og naboer, er alle utlevert på det groveste i dagbøkene. Disse opptegnelsene er heller ikke skrevet på en slik måte at de innebærer litterær kvalitet. Men redaktøren er sikker i sin sak: Litterær kvalitet spiller ingen rolle lenger, bare evnen til å skape bølger i mediene. Og dette blir et verk på over 13.000 sider; den største romanutgivelsen i norsk litteraturhistorie. Morsomt, aktuelt og tankevekkende fra Kristian Klausen!

Bokdetaljer

Forlag Cappelen Damm

Utgivelsesår 2019

Format Heftet

ISBN13 9788202622671

EAN 9788202622671

Språk Bokmål

Sider 172

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

1 5 2 0 0 0

Bokomtaler

Thomas Finstad om Dagbøkene av Kristian Klausen:

23:04, 7. januar 2019*

Om forfatteren
Kristian Klausen (f. 1971) er en norsk forfatter som debuterte med novellesamlingen Måltidet i Emmaus i 2008, og foreløpig har han enda en novellesamling samt fem romaner på samvittigheten. Se også Norsk Forfattersentrum

Om boken
Hans nyeste roman Dagbøkene 1996-2018 Handler i det ytre om en strevende forfatter og bibliotekar, som får et utfordrende tilbud fra sin redaktør: Hva om han gav ut sine samlede dagbøker usensurert, i et forsøk på å overgå all tidligere utgitt virkelighetslitteratur i omfang?

Den røde tråden i romanen er imidlertid selve skriveprosessen, og Klausen går her grundig til verks i å beskrive dens ulike elementer. Ikke minst den underliggende motivasjonen og trangen som manifesterer seg i det skrevne ord. Boken setter også fokus på samtidens fascinasjon for virkelighetslitteratur. Med klar referanse til Knausgårds Min kamp, skildrer Klausen en situasjon der grensene mellom det private og det offentlige utviskes, og de påfølgende konsekvensene for forfatteren og de han har skildret i sine dagbøker.

Dagbøkene er en gjennomført satirisk roman, noe det tok meg en stund å forstå, til tross for bokomtalen på baksiden som hintet om det, og tidlige små drypp av absurditeter. I denne spissformulerte og tragikomiske visjonen gis vi et bilde av en bokbransje, bibliotekbransje og kulturpolitikk som er gjennomkommersialisert og fri for enhver litterær integritet:

«Kan den enkelte låner avgjøre om en bok skal i flammene? […] Det er en del av regjeringens utfasing av litteraturen, dette også; en forlengelse av at kulturministeren i 2016 uttalte at det må bli slutt på at noen forteller oss hva som er god og dårlig kultur.»

Det skader ikke å være belest for å få med seg alle nyansene i Dagbøkene, tettpakket med litterære referanser som den er. På den annen side kan den gjennomsnittlige voksne leser enkelt forstå handlingen og innholdet. Personlig vekslet jeg mellom tristhet og morskap underveis i lesingen, og det er kanskje det forfatteren selv siktet mot med denne boken. Selv om romanen fint kan leses av ungdom har den et modent preg, som belønner en leser med noe mer livserfaring.

Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Tor Arne Dahl siterer Dagbøkene av Kristian Klausen (side 28)

21:32, 9. februar 2023 Ingen har det som favoritt.

– Altså, det var jo egentlig en fillesak, og spør du meg, er denne politianmeldelsen for at du har stjålet nitten sjeldne bøker, også en fillesak; likevel kan jeg si deg det rett ut; jeg akter å bruke politianmeldelsen som oppsigelsesgrunn. Ikke for det; du har sannelig gjort mye godt arbeid i løpet av dine år her, uten tvil, arkivet, de ulike samlingene, jo, men du har ikke vært villig til å delta i den nye tid. Bøker er på vei ut. Inn kommer interaktive måte å forholde seg til kulturen på. Spill. Hvem orker å lese om greske helter når man kan spille dem i HD? Hvorfor lese Shakespeare, når man kan kle seg ut, virtuelt, som Julius Cæsar, og befinne seg med hud og hår i Roma, 44 år før Kristus?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Tor Arne Dahl siterer Dagbøkene av Kristian Klausen (side 117)

10:16, 12. februar 2023 Ingen har det som favoritt.

Fantes det ikke noe filtreringssystem? Kan den enkelt låner avgjøre om en bok skal i flammene? – Med sorg å melde, ja, sa Per Bleken. Det er en del av regjeringens utfasing av litteraturen, dette også; en forlengelse av at kulturministeren i 2016 uttalte at det må bli slutt på at noen forteller oss hva som er god og dårlig kultur. Så nå er det folket selv som avgjør.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket