Omtale fra forlaget
Erasmus Roterodamus (ca. 1469-1536) var renessansetidens største kristne humanist. Han var augustinermunk og presteviet. Selv har han sagt at hans livsinnsats bestod i at han vekket den glemte greske og latinske litteratur til nytt liv, og at han førte teologien tilbake fra filosofisk ordkløveri til Det nye testamentet. Som talsmann for en enkel, dogmefri kristendom, fred og fordragelighet, har han et budskap også til vår tid. Erasmus¿ litterære virksomhet var omfattende, og han skrev alle sine verker på latin. Denne boken inneholder «Dårskapens lovtale» og «Fortrolige samtaler» «Dårskapens lovtale» (1509) er tilegnet vennen Thomas More og er en satire over tidens seder, umoral, overtro og korrupsjon. Gudinnen «Dumhet» fører ordet og gjennom hennes lovtale til seg selv gir Erasmus fritt utløp for sin harme og ironi. «Fortrolige samtaler» kom ut i 1518 og er i formen en veiledning i latinsk omgangsspråk. I et svært direkte språk gir Erasmus uttrykk for det han ergrer seg over i sin samtid. Særlig går det ut over teologene og om munkene sier han at det er en galskap å tro at den kristne fullkommenhet ligger i drakten.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2015
Format E-bok
ISBN13 9788203359750
EAN 9788203359750
Serie Thorleif Dahls kulturbibliotek
Språk Bokmål
Sider 328
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket8 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketBloom skriver om "The Aristocratic Age" (år 1321-1832):
- - - It is a span of five hundred years from Dante's Divine Comedy through Goethe's Faust, Part Two [1321-1832], an era that gives us a huge body of reading in five major literatures: Italian, Spanish, English, French, and German. In this and in the remaining lists, I sometimes do not mention individual works by a canonical master, and in other instances I attempt to call attention to authors and books that I consider canonical but rather neglected. From this list onward, many good writers who are not quite central are omitted.