Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I forfatterens debutbok følger leserne knekten Harold til tidens krigsskueplasser, kulturhistoriske monumenter og på den tiden ukjente og eksotiske trakter.
Omtale fra forlaget
I forfatterens debutbok følger leserne knekten Harold til tidens krigsskueplasser, kulturhistoriske monumenter og på den tiden ukjente og eksotiske trakter.
Forlag Bokvennen
Utgivelsesår 1995
Format Innbundet
ISBN13 9788274880276
EAN 9788274880276
Serie Romantikerserien den blå blomst (16)
Språk Bokmål
Sider 188
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHe, who grown aged in this world of woe,
In deeds, not years, piercing the depths of life,
So that no wonder waits him; nor below
Can love or sorrow, fame, ambition, strife,
Cut to his heart again with the keen knife
Of silent, sharp endurance: he can tell
Why thought seeks refuge in lone caves, yet rife
With airy images, and shapes which dwell
Still unimpair'd, though old, in the soul's haunted cell.
Maidens, like moths, are ever caught by glare,
And Mammon wins his way where Seraphs might despair.
'Tis night, when Meditation bids us feel
We once have loved, though love is at an end:
The heart, lone mourner of its baffled zeal,
Though friendless now, will dream it had a friend.
Who with the weight of years would wish to bend,
When Youth itself survives young Love and Joy?
Alas! when mingling souls forget to blend,
Death hath but little left him to destroy!
Ah, happy years! once more who would not be a boy?
Thus bending o’er the vessel’s laving side,
To gaze on Dian’s wave-reflected sphere,
The soul forgets her schemes of Hope and Pride,
And flies unconscious o’er each backward year.
None are so desolate but something dear,
Dearer than self, possesses or possessed
A thought, and claims the homage of a tear;
A flashing pang! of which the weary breast
Would still, albeit in vain, the heavy heart divest.
What is the worst of woes that wait on age?
What stamps the wrinkle deeper on the brow?
To view each loved one blotted from life’s page,
And be alone on earth, as I am now.
Before the Chastener humbly let me bow,
O’er hearts divided and o’er hopes destroyed:
Roll on, vain days! full reckless may ye flow,
Since Time hath reft whate’er my soul enjoyed,
And with the ills of eld mine earlier years alloyed.
9 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket