Brødrene Karamásov

bind III

av (forfatter) og Olaf Broch (oversetter).

Gyldendal 2001 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.25 (24 terningkast.)

86 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos Akademika Kjøp boka hos ark.no

Omtale fra forlaget

Tredje og siste del av Dostojevskijs storverk Brødrene Karamásov er i store trekk viet prosessen mot Dmitrij Karamásov, som er mistenkt for mordet på sin far. Men hvem av de fire brødrene er skyld i drapet?Romanen reiser en rekke sentrale spørsmål ved det å være menneske: Hva er skyld, og hva er uskyld? Hvem fortjener straff, og hvem fortjener å gå fri? Hver av de fire sønnene blir også symbolske størrelser som peker ut over seg selv; de er bærere av ulike egenskaper som speiler forskjellige menneskelynner.Dostojevskij hadde uttalt at han i kommende bøker ønsket å skildre det gode menneskets liv og gjerning i en vond og vanskelig verden. Men det voldsomme arbeidet med å skrive Brødrene Karamásov stjal alle hans krefter. Han døde i januar 1881, knapt et år etter at verket var fullført.
Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij (1821-1881) debuterte i 1846 med romanen Fattige folk, som skaffet ham berømmelse i hjemlandet. Tre år senere ble han dømt til døden for revolusjonær virksomhet, men ble benådet og dømt til fire års tukthus og fire år som soldat. Foruten Brødrene Karamásov, regnes ofte Spilleren (1862), Forbrytelse og straff (1866) og Idioten (1868) som Dostojevskijs sterkeste verker.

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 2001

Format Heftet

ISBN13 9788205278257

EAN 9788205278257

Serier Gyldendal klassiker Brødrene Karamasov (3)

Omtalt tid 1800-tallet

Språk Bokmål

Sider 337

Utgave 6

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

11 8 5 0 0 0

Bokomtaler

Etter å ha lest igjennom tredje og siste bind i dette verket sit eg att med ei kjensle av å ha vært på ein festmiddag utan å få med meg kva hovudretten var. Jaudå, det var god stemning, eg kosa meg godt saman med dei andre, festsalen var overdådig pynta, der var mykje godt å drikke, og eg veit at eg åt godt også. Men kva var det eigentleg eg åt?

Store delar av band tre dreier seg om freistnadar på oppklaring av drapet på Fjodor Karamasov, far til brødrene Karamasov, og om rettssaka mot Dmitrij (Mitja], ein av brørne som har frykteleg mange bevis peikande mot seg. Broren Ivan og den moglege broren frå eit utanomekteskapleg forhold, Smerdjakov, får også ein del plass i denne boka. Eit høgdepunkt er når Ivan er sjuk og møter djevelen i ein feberfantasi. Eller var det eigentleg ein feberfantasi?

Ein ting eg ikkje greier heilt å få taket på, og dette gjeld heile verket, er alle faktene. Det nyttast store ord og vidløftige fakter når ein t.d. skal gjere greie for kjenslene sine, det blir noko teatralsk over det heile. Er dette typisk russisk? Eller er det typisk 1800-tal? Eller er det berre eit grep frå forfattaren, kanskje er tanken at desse faktene i større grad skal setje i sving lesaren sine kjensler? Det fungerer berre sånn passe for min del.

Så, etter å ha fullført ei av verdens beste bøker, kva sit eg att med? Reit bortsett frå kjensla av å vere nøgd med seg sjølv? Denne kjensla kan nok trygt tynnast ut med kjensla av at ein ikkje har fått med seg alt. Kanskje må eg lese boka mange gangar før eg eventuelt innser at den er ei av verdens beste. Men det er ikkje så veldig viktig for meg å bli overtydd om det, så det er stor sjans for at eg nøyer meg med denne eine gangen. Og denne gangen las eg den saman med gretemor sin lesesirkel, diskusjonstråden om boka er her.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Nei, ærede jury, andre får bare ha sine Hamleter, vi russere har nok med våre Karamasover!

Godt sagt! (6) Varsle Svar

[...], men et vakkert minne fra barndommen er kanskje den aller beste oppdragelse.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Mitja tok frem en papirlapp fra vestelommen og leste:
- "For å løse dette problemet, må man først og fremst stille sin personlighet i motsetning til sin virkelighet." Forstår du det?
- Nei, det forstår jeg ikke, sa Aljosja.
Han så nyskjerrig på Mitja.
- Ikke jeg heller. Dunkelt og uklart, men til gjengjeld klokt.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Dere skal vite at det finnes ikke noe høyere og sterkere, og sunnere og nyttigere for livet fremover enn vakre minner, og især dem som man har fått med seg alt fra barndommen, fra hjemmet. Dere hører meget om oppdragelsen, men jeg skal si dere at en eller annen slik vakker, hellig erindring, bevart fra barndommen av, den er kanskje nettopp den beste oppdragelse. Får et menneske mange slike minner med seg ut i livet, da er det frelst for livet.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Dette er skjønnlitterære bøker jeg har arvet etter ei som stod meg nær. Savnet etter henne er stort, og jeg satte veldig pris på å få disse etter henne. Fortell meg gjerne hvilken du ville ha begynt med...


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Brødrene Karamasov 2. Bd. 19" av Fjodor M. Dostojevskij
  • "Brødrene Karamasov 1. Bd. 18" av Fjodor M. Dostojevskij
  • "Opptegnelser fra det døde hus 2. Bd. 4" av Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij
  • "Idioten. Bd. 2" av Fjodor M. Dostojevskij
  • "Idioten. Bd. 1" av Fjodor M. Dostojevskij
  • "Onkels drøm. Bd. 16 - av byen Mordasovs annaler" av Fjodor M. Dostojevskij
  • "Fjodor Dostojevskij - et dikterliv" av Geir Kjetsaa
  • "Islands Klokke"
  • "Forbrytelse og straff. Bd. 2" av Fjodor M. Dostojevskij
  • "Det er nok nå - hvordan nyliberalismen ødelegger mennesker og natur" av Linn Stalsberg
  • "Multelandet" av Sara Lidman
  • "Samlede noveller" av Alexander L. Kielland
Alle bokanbefalinger for dette verket