Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Jeg-personen slåss for å slå seg opp og fram, for å kjempe seg vekk fra sin arbeiderklassebakgrunn, noe han kun tror er mulig ved å ødelegge seg selv. Men i møtet med døden, den kampen han aldri kan vinne, bestemmer han seg for å forandre strategi, han vil forsøke å leve. Han vil forsøke å leve et stille og rolig liv. Boka er en fortsettelse av Biografi (1999) og Dagbok (2003).
Omtale fra forlaget
Han vil forsøke å leve et stille og rolig liv. Et godt liv. Han vil forsøke å elske. Brev (et forsøk) er tredje del av det romanverket som ble påbegynt 1999 med Biografi (glemsel). I denne boken går Tomas Espedal til angrep på seg selv og sitt eget språk; her handler det om å slåss, på alle plan: Det starter med den fysiske kampen, gateslagsmålene, boksekampene, slåssingen mot foreldre og kjærester. Jeg-personen slåss for å slå seg opp og fram, for å kjempe seg vekk fra sin arbeiderklassebakgrunn, noe han kun tror er mulig ved å ødelegge seg selv. Men i møtet med døden, den kampen han aldri kan vinne, bestemmer han seg for å forandre strategi, han vil forsøke å leve. Han vil forsøke å leve et stille og rolig liv.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2005
Format Innbundet
ISBN13 9788205332188
EAN 9788205332188
Språk Bokmål
Sider 133
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Vi. Hvis jeg tenker på avstanden mellom oss, alle disse årene, somrene, månedene, alle vintrene og reisene, alle byene og gatene og husene, alle hagene og trærne, alle disse skogene og sjøene og vannene, alle disse høstene mellom oss, nettene og dagene mellom oss, alle menneskene mellom oss, disse utallige møtene mellom oss, drømmene mellom oss, det umulige mellom oss, hvis jeg tenker på avstanden mellom oss, blir jeg skremt av hvor nært du ligger inntil meg når du sover.
Men friheten er overvurdert.
Hvem er det som vil være fri?
Den som er fri ønsker ikke frihet.
Han ønsker å bli bundet
til noe alvorlig og nytt.
Du. Du kunne bare våge å skrike så skulle jeg skreket deg ut som et barn som en fødsel i blod ingen tårer jeg skulle født deg naken i sengen ut mellom leppene skulle jeg født deg og spyttet deg ut.
Mitt eneste ønske: å skrive. Bare skrive i vei uten retning ingen plan ingen roman, ikke et dikt, bare et forsøk et forsøk på å skrive uten å ta hensyn til noe ikke til språket: om det er godt eller dårlig ikke til deg ikke engang til meg selv bare å skrive hensynsløst.
Der du ligger. Der du ligger så ung og gjennomskurt av tårer et rengjort ansikt virker det som det vokser et øye ut av munnen en tunge ut av øyet hvordan kan jeg kysse deg når du vokser så fort? Ett bitt i skulderen den runder deg av som et hjørne i huset du står inntil veggen ryggen mot veggen og bygger en vegg det er halsen mot munnen slik står vi og kysser du snur deg i huset med veggen du bygget jeg biter du faller med ryggen mot gulvet i huset med veggen du gråter.