Blue nights
av Joan Didion (forfatter).
2012 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I denne boken minnes forfatteren sin eneste datter som døde fem år tidligere. Hun forteller blant annet om datterens oppvekst og om sin egen rolle som mor.
Omtale fra forlaget
From one of our most powerful writers, a work of stunning frankness about losing a daughter.Richly textured with bits of her own childhood and married life with her husband, John Gregory Dunne, and daughter, Quintana Roo, this new book by Joan Didion examines her thoughts, fears, and doubts regarding having children, illness, and growing old.Blue Nights opens on July 26, 2010, as Didion thinks back to Quintana's wedding in New York seven years before. Today would be her wedding anniversary. This fact triggers vivid snapshots of Quintana's childhood - in Malibu, in Brentwood, at school in Holmby Hills. Reflecting on her daughter but also on her role as a parent, Didion asks the candid questions any parent might about how she feels she failed either because cues were not taken or perhaps displaced. `How could I have missed what was clearly there to be seen?' Finally, perhaps we all remain unknown to each other.Blue Nights - the long, light evening hours that signal the summer solstice, `the opposite of the dying of the brightness, but also its warning' - like The Year of Magical Thinking before it, is an iconic book of incisive and electric honesty.
Bokdetaljer
Utgivelsesår 2012
Format Heftet
ISBN13 9780007432905
EAN 9780007432905
Språk Engelsk
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
2 11 11 1 0 0Bokomtaler
Kanskje det var i forbindelse med lanseringen av The Year of Magical Thinking i 2005 at jeg for første gang leste om Joan Didion. Det var trykket et stort bilde av den spinkle kvinnen med de store øynene over intervjuet; ansiktet i motlys, kroppen i mørke.
Jeg leste Didions siste utgivelse stående på stille t-banevogner i morgenrushet, på stappfulle tog på vei hjem fra jobb. Jeg prøvde å forstå hva det var som fanget meg; for det var ikke ordene i seg selv; Didion skriver med en slik enkelhet, hun skriver direkte uten å være rå. Det var heller ikke scenene; det er svart, men likevel noe så alminnelig i alt, selv i beskrivelsen av de underligste øyeblikk. Det var heller pulsen i språket som virkelig traff meg. Didion skriver med en nerve som gnistrer til tross for avstanden man som leser kanskje kan oppleve gjennom forfatterens stil. Hun nærmer seg sorgen, graver dypere i bølger. Forlater såret, kommer tilbake til det.
Absolutt en av høstens favoritter.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
Jeg prøvde virkelig. Leste mer enn jeg normalt ville gjort i en bok som ikke fenger meg i det hele tatt, bare fordi den fikk god omtale i Aftenposten. Hva som er så bra med boka, forstår jeg ikke. Didion skriver om sin døde datter. Men det hele er så på avstand (hvilket Morgenbladet anmerker i sin anmeldelse). Det står i baksideteksten at boka er rammende og rørende, men jeg ble dessverre verket rammet eller rørt.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Sitater fra dette verket
ElinBe siterer Blå kvelder av Joan Didion (side 45)
22:21, 10. juli 2012* Ingen har det som favoritt.
I teorien tjener disse minnegjenstandene til å bringe stunden tilbake. I virkeligheten tjener de bare til å gjøre klart hvor utilstrekkelig jeg verdsatte stunden da den var der. Hvor utilstrekkelig jeg verdsatte stunden da den var der, er også noe jeg aldri kunne tillate meg å forstå.
Julie Brannfjell siterer Blue nights av Joan Didion
23:25, 11. desember 2011 Ingen har det som favoritt.
trying to locate a line I believed to be from Claude Lévi-Strauss’s Tristes Tropiques but was never able to find: “The tropics are not exotic, they are merely out of date.”
Erika N siterer Blå kvelder av Joan Didion (side 56)
09:48, 25. desember 2012 Ingen har det som favoritt.
Hva om jeg mislykkes med å ta meg av dette barnet?
Hva om jeg ikke får dette barnet til å trives, hva om jeg ikke får dette barnet til å elske meg?
Og enda verre, langt verre, så mye verre at det er utenkelig, bortsett fra at jeg tenkte det, og alle som noensinne har ventet på å kunne ta med seg et spedbarn hjem, tenker det: Hva om jeg ikke klarer å elske dette barnet?
Julie Brannfjell siterer Blue nights av Joan Didion
23:22, 11. desember 2011 Ingen har det som favoritt.
I know what it is I am now experiencing. I know what the frailty is, I know what the fear is. The fear is not for what is lost. What is lost is already in the wall. What is lost is already behind the locked doors. The fear is for what is still to be lost. You may see nothing still to be lost. Yet there is no day in her life on which I do not see her.
Julie Brannfjell siterer Blue nights av Joan Didion
23:24, 11. desember 2011 Ingen har det som favoritt.
One day we are absorbed by dressing well, following the news, keeping up, coping, what we might call staying alive; the next day we are not. One day we are turning the pages of whatever has arrived in the day’s mail with real enthusiasm—maybe it is Vogue, maybe it is Foreign Affairs, whatever it is we are intensely interested, pleased to have this handbook to keeping up, this key to staying alive—yet the next day we are walking uptown on Madison past Barney’s and Armani or on Park past the Council on Foreign Relations and we are not even glancing at their windows.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
68 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
