Barndom
av Lev Tolstoj (forfatter) og Astrid Bjønness (oversetter).
Solum 1979 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Barndom er debutromanen til Leo Tolstoj, først publisert i det russiske litteraturtidsskriftet Sovremennik i 1852. Etter dens utgivelse ble Tolstoj av blant annet Ivan Turgenev beskrevet som det nye talentet i russisk litteratur. Boken er en del av en trilogi og etterfulgt av Gutteår og Ungdom.
Bokdetaljer
Forlag Solum
Utgivelsesår 1979
Format Heftet
ISBN13 9788256001378
EAN 9788256001378
Genre Klassisk litteratur
Omtalt sted Russland
Språk Bokmål
Sider 127
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 1 3 3 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Bare de mennesker som er i stand til virkelig å elske, kan føle virkelig og ekte sorg. Denne samme trang til å elske virker også som et middel mot sorgen og hjelper dem over den. Av denne grunn er også menneskets moralske natur sterkere enn den fysiske. Sorgen alene dreper aldri.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Barndom av Lev Tolstoj (side 71)
13:56, 13. november 2010 1 har det som favoritt.
Fyrstinnen var svært pratsom og hørte til den gruppen mennesker som, når de snakker, alltid høres ut som om de prøver å motsi noen selv om ingen har sagt noe som helst.
[ Slettet bruker ] siterer Barndom av Lev Tolstoj (side 121)
20:32, 14. november 2010 1 har det som favoritt.
Forfengelighet er den følelsen som er mest uforenlig med dyp og inderlig sorg. Samtidig er den så fast forankret i den menneskelige natur at det er sjelden selv den dypeste sorg får bukt med den. Forfengelighet i sorgen ytrer seg enten som et ønske om å være bedrøvet og ulykkelig eller fast og sterk. Disse nedrige ønsker, som vi ikke vil innrømme overfor oss selv, men som nesten aldri - selv i den dypeste sorg - er fremmede for oss, berøver sorgen dens styrke, verdi og oppriktighet.
Når jeg nå tenker tilbake på mine inntrykk fra den tiden, ser jeg at den eneste gang jeg følte virkelig sorg, var akkurat i dette øyeblikk av selvforglemmelse.
[ Slettet bruker ] siterer Barndom av Lev Tolstoj (side 120)
18:49, 14. november 2010 1 har det som favoritt.
Et lite øyeblikk, kjære deg, - sa Natalja Savisja, tok en pris snus og gikk med små, raske skrit bort til kisten.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
