Barfotdronningen
av Ildefonso Falcones (forfatter), Kari Risvik (oversetter) og Kjell Risvik (oversetter).
Bazar 2013 E-bok
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
lldefonso Falcones har med sine romaner Barfotdronningen, Havets katedral og Fatimas hånd inntatt plassen som Spanias mestselgende historiske forfatter noensinne. Bare i Norge har han solgt over 150 000 bøker. Spania 1700-tallet. Den kubanske slaven Carida blir brått en fri kvinne da hennes herre dør under overfarten til Spania. Rådvill og hjelpeløs hundses hun gjennom Sevillas gater til hun finner veien til gitanoene i sigøynerstrøket. Caridas intense og sorgdype sang vekker oppsikt og gir henne innpass. Etter hvert utvikles et inderlig vennskap med sigøynerjenten Milagros. Deres dans og musikk vokser frem som noe mer enn sigøynere imellom og fører kvinnene til Madrid.
Bokdetaljer
Forlag Bazar
Utgivelsesår 2013
Format E-bok
ISBN13 9788280876072
EAN 9788280876072
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1700-tallet
Språk Bokmål
Sider 709
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
10 16 18 9 4 0Bokomtaler
Vi møter den stakkars slaven, Caridad, i begynnelsen av boka og jeg blir straks interessert i hennes liv og hennes fremtid. Etter bare få sider begynner jeg likevel å irritere meg over en del sider ved boka. Det ene er at den bærer noe preg av å være oversatt. Enkelte setninger har en kronglete sammensetning og av og til forvirrer de meg og ødelegger budskapet. I tillegg er det en del ord og setninger som blir brukt gjentatte ganger. Spesielt "faste bryster" og "yppige hofter" som i starten var på nippet til å gjøre meg motvillig til hele fortellingen. Siden jeg uansett var nødt til å lese boka fra perm til perm måtte jeg bare overse irritasjonen.
Til syvende og sist fenget historien meg, selv om den eneste av hovedpersonene jeg greide å føle sympati for var slavinnen Caridad.
Irriterende oversettelse!
Det blir lite för mycket manligt tjafs som jag i och för sig kan överleva, men jag tappar lyssnandet. Lyssnade i många timmar men när batterierna tog slut så kvittade det mig. Hade tänkt en massa andra tankar under tiden eftersom jag tyckte att det blev trist. Lite långtråkigt. Synd eftersom temat är intressant men det hände samma sak när jag stångade mig igenom Havets katedral av samma författare. Det finns alldeles för många bra böcker för att jag ska råka mig igenom något som jag inte blir fångad av.
Ett ønske om et bedre liv ...
Året er 1748. Caridad er forlatt og overlatt til seg selv i et fremmed land. Mannen som skulle ta henne med fra Cuba til Spania døde ombord i båten. Etter et helt liv som slave er hun fri til å gjøre hva som helst, men denne friheten er uvant og hun vet ikke hvor hun skal gjøre seg. Hennes lidenskap er å synge når hun føler tristhet. Det er hennes måte å overkomme tunge dager på, og en dag går en mann tilfeldigvis forbi henne mens hun synger og han blir fascinert over stemmen hennes, og tar henne med seg hjem til familien. Familien hans er sigøynere og selv om de har sine tvil, føler Caridad seg godt motatt der. Gjennom sang, dans og følelser oppdager Caridad et nytt liv. Vil ting ordne seg for henne eller vil hun alltid bli sett på som en slave?
Jeg brukte i underkant av to måneder på å lese ferdig denne boka. Det er veldig sjeldent jeg bruker så lang tid på å lese ferdig en bok. Det kan jeg love dere. Og mursteiner er jeg som sagt ikke redd for så det var ikke det som plaget meg heller, men det som plaget meg enormt angående denne boka var den utrolige sene handlingen. Innholdet består av svært mange ord, men veldig lite handling. Det var som å lese en lang såpeopera og man bare venter på at noe skal skje og man blir bare utålmodigere og utålmodigere mens man leser. Det føltes ut som en evighetsbok og jeg aner ikke hvor mange ganger jeg lurte på når jeg ville bli ferdig med boka for jeg gledet meg sånn til å bli ferdig med den. Det er en horribel følelse når man leser i en bok. En bok skal jo nytes, ikke lengte etter å bli ferdig med, men jeg lengtet virkelig etter å bli ferdig med denne.
Jeg har likt å lese bøker som inneholder slaver før. Så det var heller ikke problemet. På ungdomsskolen leste jeg boka Røtter av Alex Haley helt frivillig og jeg likte den mye bedre. Der var det både spenning og troverdige karakterer. Den var på mange måter mer fengslende å lese enn Barfotdronningen. Jeg sier ikke at Barfotdronningen er en dårlig roman. Det er den ikke, men den var dessverre ikke noe for meg. Den var for tung og seig.
Barfotdronningen var verdt å komme seg gjennom, men skulle ønske at boka inneholdt litt mer spenning og drivkraft. Synd at handlingen gikk så fryktelig tregt og det gjorde denne leseren noe fortvilet. Når man skal lese en murstein på over 700 sider, håper man jo på at det skal være en del spenning der som driver en videre, men ofte måtte jeg plage meg selv til å lese videre i håp om å bli ferdig med boka en gang. Det er ikke sånn det skal være med bøker. Lesingen skal foregå fordi man har lyst og at det skal flyte, men jeg fikk dessverre bare et anstrengt forhold til boka og ble bare lettet over å bli ferdig med den. En fin og trist bok for all del, men skulle ønske den ble skrevet av noen andre, så tror ikke det blir noen flere bøker av Ildefonso Falcones på meg. Han skriver altfor tørt for min del.
Mykje sorg og mishandling, forfattaren viker ifrå nære detaljar om det grufulle som hendar, men legg meir vekt på omstendighetane rundt det emosjonelle som karakterane føler. Boka er difor svært lettlest.
Ditte er ikkje ein spenningsroman. Ditte er ein historisk roman som halder mykje vekt for hovudpersonane vore, og difor opplevar du som lesar at du bryr deg grenselaust om dei og ynskjer så sterkt at alt skal gå godt.
Absolutt ikkje skuffande.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Caroline H HeitmannBokelskere som følger boka
167 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
