Banevokterens døtre

av Torill Eide (forfatter).

Gyldendal Tiden 1995 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.00 (4 terningkast.)

14 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

I et rødt hus i skogen, bor en banevokter med barna sine Marie, 11 år, Karen, 8 år og Torbjørn, 4 år. Da banevokterens kone dør, sendes Torbjørn til slektninger, mens Marie tar morens plass, for at hun og søsteren skal få bli værende hos faren. En dag drar de til kafeen slik de pleide før, for å synge. Gjennom sangen blir de venner med servitøren Signe. Dermed tas det første skrittet inn på veien som bringer lys og liv tilbake til det røde huset i skogen.

Omtale fra forlaget

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal Tiden

Utgivelsesår 1995

Format Innbundet

ISBN13 9788205234130

EAN 9788205234130

Språk Bokmål

Sider 152

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

0 4 0 0 0 0

Bokomtaler

Jane Mysen om Banevokterens døtre av Torill Eide:

11:22, 27. november 2013

Banevokteren har mistet hustruen sin i spanskesyken, og Marie, som fremdeles er å regne som et barn, har vært nødt til å ta over morens ansvar. Marie er pliktoppfyllende og flittig, tar seg godt av lillesøsteren Karen, men savner å kunne være sammen med jevnaldrende og leke. Hun går i stadig frykt for at faren skal sette bort henne og lillesøsteren, slik han gjorde med lillebroren Torbjørn. Derfor anstrenger hun seg til det ytterste for å være flink.

Da moren levde, spilte faren fiolin på kafeen hver lørdag, mens hun og søsteren sang, men nå påstår han at musikken forsvant med moren.
Da bestemmer Marie seg for at hun og Karen skal gå til kafeen alene.

På kafeen treffer de en kvinne som skal få en stor betydning for videre handling.

Banevokterens døtre er en litt trist bok, men også festlig. Jeg koste meg under dialogene mellom de to søstrene, hvor det så tydelig kom frem hvem som er yngst og hvem som er eldst, og konfliktene som oppstår på grunn av dette. Marie og Karen har et godt forhold til hverandre, de finner på både morsomme og alvorlige ting sammen, men det blir alltid gjort i god mening.
Marie har gode samtaler med faren, som sørger, men er glad i døtrene sine.

Jeg likte boka godt, det er så mye bedre å høre på en lydbok når det er hørespill enn når det er en stemme. Boken var kort, noe som var greit, siden jeg hørte korte intervaller av den, på fly, hotell osv.

Dette var i det fulle og hele en gripende fortelling, som jeg ikke er redd for å anbefale, og gir den en sterk femmer.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket