Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Ruben Oliver ble tidlig pensjonert som bibliotekar på grunn av rasjonalisering og den nye politiske virkeligheten i Sør-Afrika. Konen er død, sønnene har, eller er i ferd med å emigrere utenlands. Hans beste venn har blitt drept. Tessa Butler svarer på Rubens annonse etter en leieboer. Ruben blir fengslet av den unge vakre fremmede, og hun bringer lidenskap tilbake i hans liv, men hun bringer også med seg en turbulent fortid. Gjennom henne får han en innsikt i kvinners seksualitet, både lyse og mørke sider. Boka handler om å bli gammel og om kjærlighet, om ensomhet og innfrielser, og om skyld og uskyld.
Omtale fra forlaget
Ruben Oliver er en godt voksen hvit sørafrikaner, som lever et bekvemt, men totalt avsondret liv i den nye tids Sør-Afrika. Etter et hjerteinfarkt går han motstrebende med på å leie ut et rom. Leieboeren er Tessa, 28 år, og med henne i huset rakner alle Rubens omhyggelig oppbygde beskyttelsesmekanismer. Han forelsker seg vanvittig og hodestups. Tessa fornekter virkeligheten på sin måte, og Ruben på sin. Der Ruben stenger seg ute fra livet, forbruker hun det fullt ut. Dette meget umake paret og deres forskjellige former for livsløgn stilles i relieff av to andre kvinneskikkelser: husholdersken Magrieta og Antje fra Bengalen, gjenferdet av en slave fra det 17. århundret som ble henrettet i Kappkolonien og som påvirker samspillet mellom de andre tre på forskjellig vis.
På et nivå er Brinks nye roman en beretning om aldring og håpløs kjærlighet. Men som i så mange av hans tidligere romaner er sammenhengen klar til den politiske dimensjonen. Dette er en roman der vold og kjærlighet henger nøye sammen. Den nye virkeligheten i Sør-Afrika etter apartheid gir dårlig grunnlag for fremtidshåp.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2001
Format Innbundet
ISBN13 9788203205354
EAN 9788203205354
Omtalt sted Sør-Afrika
Språk Bokmål
Sider 405
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Du lever bare to ganger. Du lever først i det opplevde livet, og deretter lever du i dine fortolkninger av erfaringen. Dette er sant for forfatteren, men også for alle andre mennesker. Vi har både en frihet og et ansvar for våre egne fortellinger om hva vi opplever
*Dette er ikke fra boka, men fra intervjuet Finn Skårderud gjorde med Brink - fra Aftenposten helge 14. - 15. november. Jeg synes det er mer oppløftende å bare leve to ganger, fremfor å bare leve en gang - til tross for det ansvaret han gir oss*