Arnulf Øverland om seg selv

av (redaktør).

De norske bokklubbene 1989 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.50 (2 terningkast.)

5 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos ark.no

Bokdetaljer

Forlag De norske bokklubbene

Utgivelsesår 1989

Format Innbundet

ISBN13 9788252516128

EAN 9788252516128

Omtalt person Arnulf Øverland

Språk Bokmål

Sider 222

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

1 1 0 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Mer og mer gikk Øverland over til å betrakte Sovjet-kommunismen
som en slags fascisme,
en variant av den moderne absoluttistiske modell som Hitler,
Mussolini, Franco og andre hadde arbeidet etter:

"Vi har vanskelig for å gjøre oss fortrolig med det faktum at
den russiske revolusjon er en forrådt revolusjon,
og at der i Sovjet-demokratiet bare finnes sparsomme rester av
socialisme, og intet spor av demokrati.

Det er så altfor bittert, at hele vårt århundredes sociale kamp
skulde ha vært ført forgjeves. Allikevel tror jeg det er best
for oss om vi nu ser virkeligheten i øinene så iskald den er:

Sovjet-staten frembyr langt større likhetspunkter med det
fascistiske diktatur enn med den socialistiske stat, som vi
i sin tid trodde var under opbygning i Russland.

Hvis vi vil bygge op et socialistisk samfund, må vi finne vår
egen vei og føre vår egen kamp.
Vi vil ikke ha borgerkrig, ikke Røde garder, ikke hemmelig
politi, ikke utrenskninger, ikke konsentrasjonsleirer,
ikke diktatur av nogen art,
ingen riksdagsbrann og ingen sabotasjeprocesser.
Det socialistiske samfund vi ønsker oss, skal bygges op i
overensstemmelse med våre rettferdighetskrav og av vår
egen frie vilje.

/

Det ene parti, den ensrettede presse, det hemmelige politi,
de hemmelige domstoler, den kollektive straff,
konsentrasjonsleirene, tvangsarbeidet, fetisjdyrkelsen, den
blinde fanatisme,
angsten for angivere, statens totale forakt for mennesket --
kjennetegner begge systemer.
At dette kan kalles socialisme og demokrati, at det kan
begeistre ungdommen, at anstendige og sannhetskjære mennesker
kan forsvare det, er mig et tankekors.

..en socialisme som må innføres på den måten, at et væpnet
mindretall tar makten, undertrykker flertallet
og gjør oss lykksalige mot vår forbitrede protest, -

en socialisme som ikke kan holde sig ved makten uten hemmelig
politi og pressecensur, -
ikke holde sig ved makten uten å innføre ettparti-systemet
og umyndiggjøre det overveiende flertall av folket, -
ikke uten å fylle fengsler og konsentrasjonsleirer med
millioner av mennesker, - en slik socialisme
skal hederlige mennesker ikke forsvare!

Kan vår politikk ikke vinne tilslutning fra folkets flertall
ved vekten av sine rettferdighetskrav og i åpen konkurranse
med andre partier, da fortjener den ingen seier.
Og kan den ikke bestå uten voldsmidler og undertrykkelse,
da fortjener den ikke å bestå.

For det er ikke tvang og tukthus vi lenges etter, men frihet
vi kjemper for! "

( Norden mellom øst og vest, 1948 )   - ( bokmerke )

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Du vil kanskje også like

  • "La meg synge deg stille sanger" av Linda Olsson
Alle bokanbefalinger for dette verket